Med både Vicar og Branca i samme blad, kunne man nesten tro at vi var tilbake på 80- eller 90-tallet. Det er vi ikke, men Donald er plutselig i vikingtiden. Bladet kan dessuten by på begynnelsen av en spennende fortsettelseshistorie med B-gjengen.
Dette er et nokså middels, eller kanskje litt under middels, blad. Ingen soleklare høydepunkter, og flere historier som av ulike grunner ikke leverer.
Andreas Wahl har satt sitt preg på fysikkspesial med både bra nyskrevet materiale og hyggelige gjensyn. En gammel Murry-klassiker er ukens latterbombe, mens Rota skuffer noe med siste del av fortsettelseshistorien.
Høydepunktet denne uken er førstehistorien, som gir et interessant innblikk i hvordan Skrue har det hjemme hos seg selv. Resten av bladet består av helt greie historier som ikke utmerker seg på noen spesiell måte, hverken på godt eller vondt.
Enda et sommer-nummer har ankommet, og heldigvis er dette bladet bedre enn det forrige. Ukens sommerlesning er «Donald Duck og sjøormen», ukens positive overraskelser er åpningshistorien og en historie med selveste Birgitte.
Donald Duck & Co nr. 29-2013 er ikke et hvilket som helst Donald-blad. Det er Donald-blad nummer 3000 (offisielt), og burde derfor vært et prakteksemplar av et blad. Det er det ikke, et pent opptrykk av nr. 1-1948 til tross.
Årets første sommerlesningblad har ankommet. Ikke bare er bladet tykkere enn vanlig (68 sider), vi får også bilaget «Donald Duck i vulkandalen» med på kjøpet.
I ukens blad finner vi en rekke helt greie historier om Donald, guttene, onkel Skrue, Petter Smart og Anton. Men dem bryr vi oss ikke egentlig så fryktelig mye om, for det vi virkelig lurer på nå, er: Hva skjer med Mikke?
I ukens blad finner vi Langbein som gorilla med stygg språkbruk, en alternativ energikilde for matlaging, en farlig fortryllende fortsettelseshistorieavslutning, og et underlig gult dyr med svarte prikker og lang hale. Huba hopp!
Onkel Skrue begår en lang rekke lovbrudd for å skjule sin kriminelle fortid, Dolly spiser Petter Smarts selvtillitspiller og blir mer ufordragelig enn noensinne, og Donald får seg en uforglemmelig tur som pakkepost. Dette er noe av det vi kan lese om i årets sekstende donaldblad. Vi får dessuten avslutningen på den spennende Murry-historien fra de to forrige bladene, og vi får vite at Lilleulv slett ikke har noe imot pølsespising.