Donald Duck & Co nummer 35, 2014-årgangen, er et riktig så trivelig blad. Vel er det noen dødpunkter her også, men mye av innholdet holder god kvalitet. Dessuten er bladet temmelig morsomt, her må leseren humre godt i skjegget rett som det er.
På ukens forside står det noe så sjeldent som «Klara Ku-klassiker!» Jaha, tenker du kanskje, men denne historien er riktig så morsom. Mange andre godbiter gjør at dette bladet er vel verdt pengene.
Andreas Wahl har satt sitt preg på fysikkspesial med både bra nyskrevet materiale og hyggelige gjensyn. En gammel Murry-klassiker er ukens latterbombe, mens Rota skuffer noe med siste del av fortsettelseshistorien.
Vi har ventet på å lese del to av fortsettelseshistorien «På eventyr i Himalaya», og den skuffer ikke. Som en gledelig overraskelse får vi også en underfundig og fin (og ganske morsom) Maya Åstrup-historie. God oppladning til sommerlesningen neste uke!
Stikkord for ukens blad er Dolly, onkel Skrue og Rodriques — en kombo som dukker opp i to historier.
Ukens blad er ekstra tykt, av uvisst hvilken anledning. De ekstra sidene er klokelig fylt med to Barks-tisidere som ikke har stått i DD&Co før. Vi får dessuten møte Antons ufordragelige fetter, og vi får fortsettelsen av Murry/Fallberg-historien som startet i forrige blad.
Vi skal nå omtale det beste Donald-bladet så langt i vår karriere som Donaldblad-anmeldere. Forsiden spiller på bladets høydepunkt: historien «Spøkelseskladden — De forsvunne diamantene». Bladet er sågar ekstra tykt for å få plass til denne godbiten. Vi blir advart mot «skummelt innhold». Før vi kommer så langt, kan vi imidlertid kose oss med mange u-skumle, men fornøyelige historier.