Ukens blad har ski-VM på forsiden, men VM-relatert stoff utgjør bare en brøkdel av innholdet. Bladets beste historie er et opptrykk av en Murry-klassiker, men det er flere nye historier som også er verdt å lese — skjønt bladet ikke er helt i toppklassen.
Ukens blad holder et jevnt godt nivå. De som ikke kjenner Murry/Fallberg-klassikeren om sjørøverne i Tabascobukta har her anledningen til å lese den, eller i alle fall første del. Se også opp for ny historie av Maya Åstrup.
Ukens Donald-blad markerer at den norske grunnloven er 200 år, men hoveddelen av bladet er ordinære historier. Noen av dem holder godt nivå, andre er mer midt-på-treet, men alt i alt er dette bladet fin underholdning.
I ukens blad finner vi to historier der Dolly har en viktig rolle:
først som barnebokforfatter og deretter som alligatorpasser. Vi
finner også en tisiders Barks-klassiker, en fortsettelseshistorie med
B-gjengen, og noen småhistorier.
I ukens blad finner vi en historie med Skrues gamle venninne Bella tegnet av Noel van Horn, en historie om Donald på trøffeljakt tegnet av den ikke lenger helt ukjente Fabian Erlinghäuser, en veldig rar Murry-historie, et korhonensk Bestemor Duck-mysterium, og siste del av en merksnodig fortsettelseshistorie.
Ukens blad er årets siste, med 68 sider jule- og nyttårshistorier og dessuten et flott ekstrablad med juleklassikere, stort sett signert Carl Barks. Vi kommer lett i julestemning av dette bladet, til tross for et noe ujevnt nivå.
Det meste er bra i ukens blad. Høydepunktene er de to festlige klassikerne — av henholdsvis Murry og Barks — som kommer sist i bladet, men flere av de andre historiene er også verdt å få med seg.
Andreas Wahl har satt sitt preg på fysikkspesial med både bra nyskrevet materiale og hyggelige gjensyn. En gammel Murry-klassiker er ukens latterbombe, mens Rota skuffer noe med siste del av fortsettelseshistorien.
I ukens blad finner vi valgrelatert stoff, noen gode historier, og noen historier vi sikkert glemmer før neste uke. Rota-tegnet fortsettelseshistorie med Panchito Pistoles har et visst potensiale.
Dette er et greit midt-på-treet-blad, med noen fine historier, andre mer spesielle, og en del fyllstoff. Åpningshistorien av Jan Gulbransson er absolutt verdt å lese, mens første del av fortsettelseshistorien er så uinteressant at man trygt kan kjøpe dette bladet uten å kjøpe det neste.