Ukens blad holder et jevnt godt nivå. De som ikke kjenner Murry/Fallberg-klassikeren om sjørøverne i Tabascobukta har her anledningen til å lese den, eller i alle fall første del. Se også opp for ny historie av Maya Åstrup.
Merkelapp-arkiv: Janet Gilbert
Donald Duck & Co nr. 19-2014
Ukens Donald-blad markerer at den norske grunnloven er 200 år, men hoveddelen av bladet er ordinære historier. Noen av dem holder godt nivå, andre er mer midt-på-treet, men alt i alt er dette bladet fin underholdning.
Donald Duck & Co nr. 12-2014
Bladets forside viser Skrue i arbeidsklær som leder en flokk med rasende folk mot pengebingen mens han holder en plakat med bilde av seg selv med kryss over. Hvordan denne merkverdige situasjonen har oppstått finner vi ut i bladets første historie, som også er et av høydepunktene. Ellers inneholder bladet noen gode og noen ikke fullt så gode historier, og helt til slutt avslutningen av Barks-klassikeren «Kappseilas til sydhavet».
Donald Duck & Co nr. 1-2014 og 2-2014
Ingen av de to første bladene fra 2014 holder et videre høyt nivå, men nummer 2 er noe bedre enn nummer 1. La oss håpe at dette er starten på en trend der bladene blir stadig bedre utover året!
Donald Duck & Co nr. 50-2013
Ukens blad er litt mindre reprisetynget enn forrige, men det er en gammel klassiker av Lustig/Branca som ender opp som bladets høydepunkt. To snedige historier av Maya Åstrup er også verdt å nevne. Vi får ikke julestemning av ukens julehistorie, men det er jo ennå to uker igjen!
Donald Duck & Co nr. 9-2013
Donald Duck & Co nummer 9 kan friste med en splitter ny og festlig klodristisk historie der vår helt Klodrik tilsynelatende finner den store kjærligheten, en fin og rar liten B-gjengen-historie, en klassisk Vicar-tegnet Donald-historie fra 1991 og første del av en fortsettelseshistorie med Mikke, Langbein og professor Statisk.
Donald Duck & Co nr. 4-2013
Det første som møter oss er en delikat pastellfarget forside der Ole, Dole og Doffen stjeler saft fra Donald.
Første historie er «Harde bud» av Paul Halas og Marco Rota. I typisk Rota-stil ser historien ut som om den foregår på femtitallet, med unntak av den hypermoderne GPS-en. Roboten som har en liten cameo ser derimot ut som Blikkmannen i «Trollmannen fra Oz». Høydepunkter i historien er slynglene på Slyngelseter Straffekoloni, og den ekstremt tiltaksløse tøffingen Tom Tjæresand.