Ukens blad er årets siste, med 68 sider jule- og nyttårshistorier og dessuten et flott ekstrablad med juleklassikere, stort sett signert Carl Barks. Vi kommer lett i julestemning av dette bladet, til tross for et noe ujevnt nivå.
Det meste er bra i ukens blad. Høydepunktene er de to festlige klassikerne — av henholdsvis Murry og Barks — som kommer sist i bladet, men flere av de andre historiene er også verdt å få med seg.
Denne uken kan vi kose oss med lesernes egne historier, men også selve bladet inneholder mye bra. En Rota-tegnet historie, del to av «Oppgjør i Bløff» og en interessant nykommer (tror vi) er blant høydepunktene.
Ukens blad kan best karakteriseres som ujevnt. Her finnes høydepunkter og pinlig lavmål, og det meste i mellom. En «ny» Barks-historie, en Don Rosa-klassiker og en skuffende kjemi-historie er blant det vi kan lese denne uken.
Ukens blad er jevnt over middelmådig. Til slutt får vi imidlertid servert en ekte Barks-kuriositet — «Donald forteller om drager» — som gjør bladet til et må ha-objekt for alle som ikke har CBSV.
I ukens blad finner vi valgrelatert stoff, noen gode historier, og noen historier vi sikkert glemmer før neste uke. Rota-tegnet fortsettelseshistorie med Panchito Pistoles har et visst potensiale.
I ukens (eller, strengt tatt, forrige ukes) blad tas vi med ut i verdensrommet. Vi får også en (u-)hyggelig Barks-klassiker å glede oss over en mørk sensommerkveld.
Dette er et greit midt-på-treet-blad, med noen fine historier, andre mer spesielle, og en del fyllstoff. Åpningshistorien av Jan Gulbransson er absolutt verdt å lese, mens første del av fortsettelseshistorien er så uinteressant at man trygt kan kjøpe dette bladet uten å kjøpe det neste.
Enda et sommer-nummer har ankommet, og heldigvis er dette bladet bedre enn det forrige. Ukens sommerlesning er «Donald Duck og sjøormen», ukens positive overraskelser er åpningshistorien og en historie med selveste Birgitte.
Donald Duck & Co nr. 29-2013 er ikke et hvilket som helst Donald-blad. Det er Donald-blad nummer 3000 (offisielt), og burde derfor vært et prakteksemplar av et blad. Det er det ikke, et pent opptrykk av nr. 1-1948 til tross.