Ukens blad har ski-VM på forsiden, men VM-relatert stoff utgjør bare en brøkdel av innholdet. Bladets beste historie er et opptrykk av en Murry-klassiker, men det er flere nye historier som også er verdt å lese — skjønt bladet ikke er helt i toppklassen.
I sammenlikning med nummer 35 kommer nummer 36 dårlig ut, selv om det er flere greie historier her også og ingen veldig dårlige. Særlig spente var vi på den siste delen av «Ung til sinns», men det må være lov å si at første del var hakket hvassere.
Et a(n)dekvat blad der høydepunktet er del to av «Beowulf» i Donald-drakt, flott tegnet av Marco Rota. Også en norsk historie som fungerer fint. Dessverre inneholder bladet også en del fyllstoff; to-tre historier i middelmådig-til-likegyldig-sjiktet.
Ukens Donald-blad markerer at den norske grunnloven er 200 år, men hoveddelen av bladet er ordinære historier. Noen av dem holder godt nivå, andre er mer midt-på-treet, men alt i alt er dette bladet fin underholdning.
I ukens blad finner vi historier om Melodi And Prix, en sjelden fugl, om Guffen som elsker gamle fly, Minni som vil unngå å bli sett mens hun tar skjønnhetsbehandling, og om B-gjengen som er i fare etter å ha stjålet et hellig sverd.
Ukens blad er litt mindre reprisetynget enn forrige, men det er en gammel klassiker av Lustig/Branca som ender opp som bladets høydepunkt. To snedige historier av Maya Åstrup er også verdt å nevne. Vi får ikke julestemning av ukens julehistorie, men det er jo ennå to uker igjen!
Ukens omtale blir av det korte slaget, da omtalerpanelet så å si er på vei ut døra i retning julebord. Men så er også ukens blad et sånt som passer godt til en kort omtale: Bladet kan kjapt oppsummeres som helt greit, med påfallende mange gjensyn med ting vi har lest før.
Ukens blad kan best karakteriseres som ujevnt. Her finnes høydepunkter og pinlig lavmål, og det meste i mellom. En «ny» Barks-historie, en Don Rosa-klassiker og en skuffende kjemi-historie er blant det vi kan lese denne uken.
I ukens (eller, strengt tatt, forrige ukes) blad tas vi med ut i verdensrommet. Vi får også en (u-)hyggelig Barks-klassiker å glede oss over en mørk sensommerkveld.
Donald Duck & Co nr. 29-2013 er ikke et hvilket som helst Donald-blad. Det er Donald-blad nummer 3000 (offisielt), og burde derfor vært et prakteksemplar av et blad. Det er det ikke, et pent opptrykk av nr. 1-1948 til tross.