Ukens blad er ikke mye over middels. Noen få historier som kan karakteriseres som godt håndverk, og ellers mye midt-på-treet.
Merkelapp-arkiv: Andrea Ferraris
Donald Duck & Co nr. 13-2014 og 14-2014
Begge disse bladene inneholder et variert utvalg av gode historier. Skrue og Gråstein konkurrerer om hvem som kan klare seg best i villmarken i en Korhonen-historie. B-gjengen vikler seg inn i Andebys tøffe orkidédyrkingsmiljø. Donald og nabo Jensen veksler mellom å meditere og å slåss i en snodig kung fu-vri på en Barks-klassiker. Til slutt tar Marco Rota oss med på en tur tilbake til oldtidens Egypt.
Donald Duck & Co nr. 8-2014
Det beste i ukens blad er en nederlandsk historie der Donald plutselig sitter med ansvaret for å styre all trafikken i Andeby. Ellers er bladet fylt med noen ganske ordinære historier og noen litt underlige historier.
Donald Duck & Co nr. 5-2014
Et adekvat blad med to norske historier, flere fine nederlandske produksjoner og noen litt mindre minneverdige bidrag. Og — tro det eller ei — ingen opptrykk.
Donald Duck & Co nr. 51/52-2013
Ukens blad er årets siste, med 68 sider jule- og nyttårshistorier og dessuten et flott ekstrablad med juleklassikere, stort sett signert Carl Barks. Vi kommer lett i julestemning av dette bladet, til tross for et noe ujevnt nivå.
Donald Duck & Co nr. 46-2013
På ukens forside står det noe så sjeldent som «Klara Ku-klassiker!» Jaha, tenker du kanskje, men denne historien er riktig så morsom. Mange andre godbiter gjør at dette bladet er vel verdt pengene.
Donald Duck & Co nr. 45-2013
Med både Vicar og Branca i samme blad, kunne man nesten tro at vi var tilbake på 80- eller 90-tallet. Det er vi ikke, men Donald er plutselig i vikingtiden. Bladet kan dessuten by på begynnelsen av en spennende fortsettelseshistorie med B-gjengen.
Donald Duck & Co nr. 38-2013
Det er mange godsaker i ukens blad. Høydepunktene er en koselig Maya Åstrup-historie der vi lærer mye nytt om Guffen, en reprise av en flott Halas/Branca-historie fra 90-tallet og en «Star Wars»-inspirert fortsettelseshistorie som viser seg å være mye mer interessant enn den i utgangspunktet ser ut som. Bladet inneholder dessuten en historie av Gaute Moe og Bas Heymans, samt en tosiders Don Rosa-historie. Det eneste som trekker inntrykket ned er Skrue-historien «En etasje for mye», der handlingen ikke henger på greip.