Ukens blad har ski-VM på forsiden, men VM-relatert stoff utgjør bare en brøkdel av innholdet. Bladets beste historie er et opptrykk av en Murry-klassiker, men det er flere nye historier som også er verdt å lese — skjønt bladet ikke er helt i toppklassen.
Bladet for uke 6 holder et godt nivå. Spesielt vil vi nevne gode norske bidrag fra Olaf Moriarty Solstrand og Gaute Moe, og en finurlig historie om stabling av dominobrikker.
Årets andre, eventuelt fjerde, Donald-blad er her. Det holder et jevnt greit nivå, med en pen historie tegnet av Marco Rota, bidrag fra eminente forfattere som Byron Erickson og Olaf Moriarty Solstrand, og en fiffig historie om sentimental-Bestemor.
Ukens blad holder et jevnt godt nivå. De som ikke kjenner Murry/Fallberg-klassikeren om sjørøverne i Tabascobukta har her anledningen til å lese den, eller i alle fall første del. Se også opp for ny historie av Maya Åstrup.
I sammenlikning med nummer 35 kommer nummer 36 dårlig ut, selv om det er flere greie historier her også og ingen veldig dårlige. Særlig spente var vi på den siste delen av «Ung til sinns», men det må være lov å si at første del var hakket hvassere.
Donald Duck & Co nummer 35, 2014-årgangen, er et riktig så trivelig blad. Vel er det noen dødpunkter her også, men mye av innholdet holder god kvalitet. Dessuten er bladet temmelig morsomt, her må leseren humre godt i skjegget rett som det er.
Et a(n)dekvat blad der høydepunktet er del to av «Beowulf» i Donald-drakt, flott tegnet av Marco Rota. Også en norsk historie som fungerer fint. Dessverre inneholder bladet også en del fyllstoff; to-tre historier i middelmådig-til-likegyldig-sjiktet.
Forsiden viser tydelig hva som er det mest interessante i nummer 21: Donald som Beowulf Duck — jotneslakteren. Men bladet har også andre godbiter å by på: en litt artig historie om Donald som vil slappe av i hengekøya istedenfor å trene, og en litt pussig Donald Rakker-Duck-historie der vi møter personen som inspirerte lille Donald til å ønske å tilbringe mest mulig av livet sitt i en hengekøye. Bladet inneholder også noen ting vi godt kunne vært foruten, blant annet enda en elendig tegneserieversjon av en Mikke-film. Men alt i alt er de gode historiene gode nok til at det blir et fint blad.
Ukens blad er ikke mye over middels. Noen få historier som kan karakteriseres som godt håndverk, og ellers mye midt-på-treet.
Ukens Donald-blad markerer at den norske grunnloven er 200 år, men hoveddelen av bladet er ordinære historier. Noen av dem holder godt nivå, andre er mer midt-på-treet, men alt i alt er dette bladet fin underholdning.