Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com eller krice krøllalfa kvakk punktum no, og vi vil invitere deg så raskt vi kan.

bra el dårlig?|

edited June 2004 in Donaldisme

Donald er ein bra serie fordi det samtidig som det er ein serie som er så "rein" at du veit at du kan gi eit blad til borna med godt samvite - og historiene ikkje er så djupe at du må ha nokre år med utdanning på nakken for å kunne le av dei - er historiene samtidig så mangfoldige og interessante at dei inneheld sider som vaksne kan nyte utan å føle at dei leser ein barneserie. Donald har glidd inn i den norske folkesjela fordi alle veit at Donald er eit blad du trygt kan kjøpe til dine eigne born - og som du i tillegg gjerne leser sjølv. Fordi historiene inneheld noko for alle. Dei morar dei minste, men får meg likevel til å tenkja.

OK, eg bør vel innrømme at ikkje alle historier er sånn. Men det er iallfall difor eg er ein stor fan av Carl Barks. Og eg seier ikkje at teikneseriar som HAR ei definert målgruppe er dårlege - men dersom eg hadde hatt ein seks år gamal gut som lærte seg å lese, hadde eg ikkje kjøpt "Rocky" til han, for å seie det sånn. Sjølv om Rocky lenge har vore ein av favorittseriane mine. Det blir berre ikkje det same.

«1

Comments

  • edited November -1

    Og i tillegg har Donald noe de fleste andre tegneserier mangler: En samling med markante personligheter de fleste av oss identifiserer oss med, eller i det minste kjenner seg igjen i. Disse figurene kan brukes i nær sagt alle sammenhenger, og det gir manusforfatterene helt andre muligheter enn serier der figurene opptrer i et veldig snevert miljø. Billy er et typisk eksempel på det siste, men de fleste andre tegnserier sliter med noe av det samme. Hovedpersonene fungerer rett og slett ikke utenfor sitt "nærmiljø", fordi de er for endimensjonale. Det skal vel også sies at utgiverne har hatt en kvalitetssikring av både manus og tegninger som overgår de fleste andre serier, der luften gjerne går ut av ballongen så fort den opprinnelige skaperen gir seg eller mister futten. OK, det har vært råtne egg i Donald-kurven også (unnskyld støtende symbolikk, det var ikke ande-egg jeg tenkte på), men Donald har alltid tatt seg opp igjen.

  • edited November -1

    Arne K skreiv:

    Og i tillegg har Donald noe de fleste andre tegneserier mangler: En samling med markante personligheter de fleste av oss identifiserer oss med, eller i det minste kjenner seg igjen i. Disse figurene kan brukes i nær sagt alle sammenhenger, og det gir manusforfatterene helt andre muligheter enn serier der figurene opptrer i et veldig snevert miljø. Billy er et typisk eksempel på det siste, men de fleste andre tegnserier sliter med noe av det samme. Hovedpersonene fungerer rett og slett ikke utenfor sitt "nærmiljø", fordi de er for endimensjonale. Det skal vel også sies at utgiverne har hatt en kvalitetssikring av både manus og tegninger som overgår de fleste andre serier, der luften gjerne går ut av ballongen så fort den opprinnelige skaperen gir seg eller mister futten. OK, det har vært råtne egg i Donald-kurven også (unnskyld støtende symbolikk, det var ikke ande-egg jeg tenkte på), men Donald har alltid tatt seg opp igjen.

    Merk likevel at det ser ut som at dagens Fantomet-forfattere/skapere, rent generelt, synes å ha en markert større respekt/lojalitet overfor Lee Falk enn det deres Donaldistiske kolleger har overfor Carl Barks - derfor finnes det f.eks. ulike Pengebinger, men bare en Fantometgrotte.

  • edited November -1

    Sigvald skrev:
    Merk likevel at det ser ut som at dagens Fantomet-forfattere/skapere, rent generelt, synes å ha en markert større respekt/lojalitet overfor Lee Falk enn det deres Donaldistiske kolleger har overfor Carl Barks - derfor finnes det f.eks. ulike Pengebinger, men bare en Fantometgrotte.


    Carl Barks var jo ikke lojal ovenfor seg selv heller. Han tegnet jo ulike binger i nesten hver historie selv.

  • edited November -1

    Mats skreiv:

    Sigvald skrev:
    Merk likevel at det ser ut som at dagens Fantomet-forfattere/skapere, rent generelt, synes å ha en markert større respekt/lojalitet overfor Lee Falk enn det deres Donaldistiske kolleger har overfor Carl Barks - derfor finnes det f.eks. ulike Pengebinger, men bare en Fantometgrotte.

    Carl Barks var jo ikke lojal ovenfor seg selv heller. Han tegnet jo ulike binger i nesten hver historie selv.

    Det kan så være, men det er ikke CB som har innført den italienske varianten - det har Romano Scarpa gjort.

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    Merk likevel at det ser ut som at dagens Fantomet-forfattere/skapere, rent generelt, synes å ha en markert større respekt/lojalitet overfor Lee Falk enn det deres Donaldistiske kolleger har overfor Carl Barks - derfor finnes det f.eks. ulike Pengebinger, men bare en Fantometgrotte.

    Men så er Fantomet òg ein serie som er basert på kontinuitet. Det er ikkje Donald.

    Men eg trur nok at det finst eksempel på "manglande respekt" i Fantomet òg. Mellom anna har vel Egmont nettopp ENDRA fødselsåret til det 21. Fantomet? Det synest eg er langt større heilagbrøde enn å teikne ei pengebinge med litt runde kantar og ein stilig kuppel på toppen.

    Og, Sigvald... hugs at ditt store idol, Don Rosa, mange gonger er den som visar størst mangel på respekt - både for Carl Barks og andre. Til dømes har Carl Barks skrive historier der det kjem fram at Skrue kjem frå eit egg, medan Don Rosa nektar for dette. Carl Barks har skrive ei historie der det kjem fram at Skrue er udødeleg, medan Don Rosa nektar for dette. Don Rosa har skrive ei heil historie om at Donald har bygga bilen sin sjølv, noko som strider kraftig imot "Don Donald" der bilen faktisk oppstod. Carl Barks har vist Petter Smart samarbeide med Tipp og Topp, Don Rosa meinar at dei to berre er fantasifigurar i Andeby. Carl Barks har gitt ein del figurar namn som Don Rosa ikkje tar seriøst og difor har gitt nye namn til (Whitewater Duck, Scotty McDuck). Carl Barks har skrive historier som Don Rosa i sin skruebiografi meinar at berre er sprøyt og oppspinn. I tillegg er Don Rosa den _einaste_ Disney-forfattaren eg veit om i dag som har sagt opent og tydeleg at han _gir blaffen i_ kva andre skriver, og det einaste han tar hensyn til er sine eigne historier og Barks' historier.

    OK, eg veit at dette ikkje er ein tråd om Don Rosa, men eg måtte berre påpeike det.

    Det kan så være, men det er ikke CM som har innført den italienske varianten - det har Romano Scarpa gjort.

    Javel? Interessant, det visste eg ikkje! Veit du i kva historie han gjorde dette?

  • edited November -1

    Olaf Solstrand skreiv:

    Det kan så være, men det er ikke CB som har innført den italienske varianten - det har Romano Scarpa gjort.

    Javel? Interessant, det visste eg ikkje! Veit du i kva historie han gjorde dette?

    Jeg innbilte meg at det var du eller en annen som, på DCML, nevnte dette med at den italienske bingen er Scarpas verk - husker jeg kanskje feil?

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    Jeg innbilte meg at det var du eller en annen som, på DCML, nevnte dette med at den italienske bingen er Scarpas verk - husker jeg kanskje feil?

    Det var iallfall ikkje meg.

  • edited November -1

    Olaf Solstrand skreiv:
    Don Rosa har skrive ei heil historie om at Donald har bygga bilen sin sjølv, noko som strider kraftig imot "Don Donald" der bilen faktisk oppstod.


    OK, men jeg vil føye til at film og tegneserie ALLTID er to forskjellige verdener. Den Donald som er i tegnefilmene, er en annen enn den Donald som er i seriene. Akkurat som den Supermann som har vært i forskjellige filmer og TV-serier alltid har skilt seg ut fra tegneserieversjonen av Supermann. Det samme med filmatiseringer av bøker pg omvendt.

    Jeg er Don Rosa-fan, jeg legger ikke skjul på det, men jeg er enig med deg at det var lite klokt av Don Rosa å gjøre Mikke & Co til "fantasifigurer" i Andeby. Det er et av de få punktene jeg er uenig i Rosa på.

  • edited November -1

    Sleipe-Simon skreiv:

    OK, men jeg vil føye til at film og tegneserie ALLTID er to forskjellige verdener. Den Donald som er i tegnefilmene, er en annen enn den Donald som er i seriene.

    Eg er på grensa til å vere sterkt ueinig med deg i dette, ettersom ganske mange gamle Donald-filmar finst i teikneserieformat òg... Og i tilfellet 313 er det ikkje tvil om at bilen i Taliaferro-stripene og Barks-historiene er same bil som bilen i "Don Donald". I tillegg er det laga fleire [italienske] historier der Donald mimrar tilbake til korleis han fekk 313, og i alle tilfelle er det same historie. Han bytta eselet mot bilen i Mexico for å sjarmere Donna/Dolly. La meg leggja til at Donald-filmane og Donald-stripene lot seg inspirere av kvarandre heile tida, og at ein av dei som var med på å lage ei rekke teiknefilmar på den tida seinare blei den største donaldskaparen i historia og er det mennesket heile denne digresjonen handlar om: Carl Barks.

  • edited November -1

    Olaf Solstrand skreiv:
    Eg er på grensa til å vere sterkt ueinig med deg i dette, ettersom ganske mange gamle Donald-filmar finst i teikneserieformat òg...


    Ehhhh....ja....men poenget mitt er at det tas alltid kunstneriske friheter når det gjelder filmer basert på bøker eller vice versa. Så det er visse forskjeller. Slik er det ALLTID. Det er to forskjellige verdener, selv om det er likt. En tegneserie basert på en film er heller aldri 100% lojal mot originalen.
    Ja, jeg vet at Carl Barks startet med tegnefilmer. Og hva har det med saken å gjøre?

  • edited November -1

    Sleipe-Simon skreiv:

    Olaf Solstrand skreiv:
    Eg er på grensa til å vere sterkt ueinig med deg i dette, ettersom ganske mange gamle Donald-filmar finst i teikneserieformat òg...


    {{ Ehhhh....ja....men poenget mitt er at det tas alltid kunstneriske friheter når det gjelder filmer basert på bøker eller vice versa. Så det er visse forskjeller. Slik er det ALLTID. Det er to forskjellige verdener, selv om det er likt.

    OK, sant - du har eit godt poeng. Personleg veljar eg å blande desse to verdene i Donald-samanheng fordi eg oppfattar dei som utruleg like, men det er kanskje berre meg.

    Ja, jeg vet at Carl Barks startet med tegnefilmer. Og hva har det med saken å gjøre?

    Vel, eg prøvde berre å forklare kvifor _eg_ nemnte dette eksempelet. Denne digresjonen handla om respekt for Carl Barks, og ettersom Carl Barks er i forfattargruppa som har vore med på å lage "Don Donald", meinar eg at denne filmen er noko ein bør ta stilling til når det gjelder dette med respekt for Carl Barks og ikkje.

    Men sjølvsagt spelar dette lita rolle når du tenkjar på film og seriar som to vidt forskjellige ting. Eg berre nemnar kva _mitt_ syn er, og nemnar at Carl Barks var i teiknefilmsjangeren for å understreke kvifor eg brakte det opp.

    Men eg berre nemnte det.

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    Det kan så være, men det er ikke CB som har innført den italienske varianten - det har Romano Scarpa gjort.

    Hva er den italienske varianten.

    Carl Barks startet med en åpen kornbinge ute på prærien, så kontinuiteten hans er ???

  • edited November -1

    Det er jo litt av poenget at pengebingen oppstår i stadig nye varianter i Barks sine historier. Skrue prøver jo ut stadig nye varianter og lokaliseringer, for å finne den optimale, tyverisikre varianten. Dessverre viser det seg stadig å være en eller annen svakhet som gjør at forsøket viser seg delvis mislykket. Jeg undres derfor litt over at Rosa i "Skrues liv og levnet" fremstiller det som om at pengebingen var på plass allerede da Donald og guttene hilste på Skrue for første gang i "moderne tid". Nå gir forsåvidt Rosa en forklaring på dette i forordet til det kapitlet hvor bingen bygges, men jeg kjøper den ikke helt.
    (Og nå har vel også denne tråden utartet til å bli av typen "hvem er snillest/slemmest av Barks/Rosa/scarpa". Men det er slikt som skjer...)

  • edited November -1

    MikroMidas skreiv:

    Hva er den italienske varianten.

    Den med kuppel på taket.


    Arne K skreiv:

    Det er jo litt av poenget at pengebingen oppstår i stadig nye varianter i Barks sine historier. Skrue prøver jo ut stadig nye varianter og lokaliseringer, for å finne den optimale, tyverisikre varianten. Dessverre viser det seg stadig å være en eller annen svakhet som gjør at forsøket viser seg delvis mislykket. Jeg undres derfor litt over at Rosa i "Skrues liv og levnet" fremstiller det som om at pengebingen var på plass allerede da Donald og guttene hilste på Skrue for første gang i "moderne tid". Nå gir forsåvidt Rosa en forklaring på dette i forordet til det kapitlet hvor bingen bygges, men jeg kjøper den ikke helt.

    Les "Rottefangeren" av Barks/Rosa DD&Co 8/1993 en gang til. Der ser du at Skrue har Pengebingen på Daudbilbakken og en stor kontorbygning nede i Andeby sentrum. Således er ikke situasjonen kanskje så selvmotsigende som du vil ha det til.

  • edited November -1

    Kan du gi meg et kort resyme av denne historien? Jeg kjøpte ikke Donald fast i denne perioden, og er dermed usikker på om jeg har den. Finnes den i en av Gullbøkene? (Hvor kommer den betegnelsen fra, forresten?)
    Er det noe i den historien som fastslår at Pengebingen ALLTID har ligget på Daudbilbakken? Men hva med den historien der Skrue stolt viser sin nye binge til Donald og guttene, og forklarer bl.a. at han har revet all den nærmeste bebyggelsen. Men dessverre er bingen bygget rett på bakken, slik at B-gjengen kan grave en tunnell inn til den. Så fyller de bingen med vann, og så blir det frostnetter og bingen sprekker...
    Er det ikke denne gangen bingen første gang plasseres på dette høydedraget?

  • edited November -1

    Arne K skreiv:

    Finnes den i en av Gullbøkene?

    Nei.

    Men hva med den historien der Skrue stolt viser sin nye binge til Donald og guttene, og forklarer bl.a. at han har revet all den nærmeste bebyggelsen. Men dessverre er bingen bygget rett på bakken, slik at B-gjengen kan grave en tunnell inn til den. Så fyller de bingen med vann, og så blir det frostnetter og bingen sprekker...
    Er det ikke denne gangen bingen første gang plasseres på dette høydedraget?

    Jo. I "The Big Bin on Killmotor Hill" er Donald, Ole, Dole og Doffen på veg til den nye pengebinga til Skrue for å besøke han der. Dette er til og med den første gongen pengebinga er med i ei historie.

    Seinare sa Skrue i ei anna Barks-historie at binga hadde stått der i sytti år. (Don Rosa valde i Skrues liv å tolke "sytti" som "femti", pussig nok.)

    Er det rart at det er vanskeleg å vere "trufast mot Barks" når mannen til og med motseier seg sjølv?

  • edited November -1

    Olaf Solstrand skreiv:

    Er det rart at det er vanskeleg å vere "trufast mot Barks" når mannen til og med motseier seg sjølv?

    Hva er poenget med å være 100% trofast så lenge historiene blir så fantastiske som de ble. Heller slik enn altfor mye kontinuitet er nå min mening.

  • edited November -1

    Olaf Solstrand skreiv:
    Seinare sa Skrue i ei anna Barks-historie at binga hadde stått der i sytti år. (Don Rosa valde i Skrues liv å tolke "sytti" som "femti", pussig nok.)


    Det er slett ikke pussig, og det vet du. DR hadde ikke noe valg der, etter som alle andre Barks-kilder forteller at Skrue var en fattig gullgraver på den tiden og at han ikke ble rik før Klondyke-gullrushet.

  • edited November -1

    Det er slett ikke pussig, og det vet du. DR hadde ikke noe valg der, etter som alle andre Barks-kilder forteller at Skrue var en fattig gullgraver på den tiden og at han ikke ble rik før Klondyke-gullrushet.

    Mi private meining: Eg synest at det er urealistisk at ein mann som samlar på kontanter, og har _åtte tønner_ med penger, byggjar eit lagerrom som kan ta tre kubikkmål med pengar. Særleg når denne mannen er så gjerrig som Skrue.

    Rett meg dersom eg tar feil, men Barks har vel skrive om opphavet til Pengebinga i to historier, har han ikkje? Ei historie der det kjem fram at historia nettopp er bygd, og ei historie der det seiast at binga har stått på den plassen i sytti år (oversatt: Så lenge Skrue har vore i Andeby). Av desse to synest eg ikkje det er tvil om at den første er den beste, og i den andre blir til og med Pengebinga _flytta_ massevis av gonger, før ho endar opp på hjul. Skal ein rekne ei av desse historiene som "fiksjon" (for å bruke eit ofte brukt begrep her), ville eg ha vald den andre.

    Beklagar til alle trufaste Don Rosa-fans, men her er eg sterkt ueinig i hans Barks-tolking. For han hadde eit val: Han kunne heller ha brukt den ANDRE historia, som forteljar at binga blei byggja i 1951 (?).

  • edited November -1

    Skrue bruker mye ordtaket "en krone spart er en krone tjent" som viser at han er gjerrig for å tjene mer penger. Skrue hadde en ambisjon om å bli verdens rikeste and/mann, og da trengte han mye lagringsplass. Ja, han kunne satt dem i banken eller noe sånt, men han liker gull for godt til det. Han kan jo lukte gull til og med

Sign In or Register to comment.

Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?

Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!

Har du lest forumreglane?