Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com.

80-årsfeiring med en en liten bismak

edited June 2014 in Donaldisme

Forrige mandag (09.06.2014) var det 80 år siden Donalds filmdebut i ”The Wise Little Hen”. Dette har blitt markert i DD&Co og med en egen Jubileumspocket (Hurra Donald 80 år) samt tre påfølgende Jubileums Show hefter. Felles for alle disse utgivelsene er at de er 100% uten Don Rosa. I stedet er det satset stort på Carl Barks. Tilfeldig vil sikkert noen si. Jeg vil ikke helt utelukke det, men i så fall er det merkelig påfallende at noen av de redaksjonelle kommentarene i Jubileumspocketen har en dårlig skjult brodd mot Don Rosa (s. 26):


Det var først da stafettpinnen ble overtatt av mindre fantasifulle serieskapere at behovet for fastlåste rammer gjorde seg gjeldende. Innfløkte familietrær ble konstruert – og offentliggjort. En sammenhengende familiehistorie ble snekret sammen, og rammene for serieskapernes lek med figurene ble snevrere. Nerdenes behov for orden overvant fantasien og kreativiteten.

 

Jeg håper virkelig at det ikke er slik at Barks-fundamentalister for tiden har skjøvet Don Rosa ut i kulden i den norske redaksjonen. Det er kanskje ubehagelig for enkelte, men Donald og Andeby er mer enn bare Carl Barks slik kommunisme er mer bare Karl Marx. Verden og historien går videre enten man vil det eller ikke. Således vil en hel del donaldister nok mene at donalidisme uten Don Rosa er like ufullstendig som Marxist-Leninisme uten Lenin.

 

Don Rosa klassikeren ”Fødselsdagsånden” burde etter mitt skjønn ha vært selvskreven i Jubileumspocketen. Og nå som det er Fotball-VM i Brasil burde Don Rosas ”Tre lystige fyrer rir igjen” vært opplagt sommerlesning, gjerne sammen med ”De tre caballeros rir igjen”. Jeg tviler imidlertid sterkt på at det blir slik for så langt har det ikke blitt utgitt en eneste Don Rosa historie i DD&Co.

Comments

  • Donald og Andeby er også mer enn bare Don Rosa. Og det er problemet som den artikkelen hinter til: for mange ekstreme nerder er det dessverre ikke slik. Jeg ser ikke på Don Rosas serier som mer "canon" for Disney-figurene enn noen andre serieskaperes arbeid.
  • Don Rosa har jo sitt eget blad som heter Donald Ekstra for de som gikk glipp av de fem første gangene disse historiene kom på norsk.

  • Jeg tviler sterkt på at det foreligger noen negative holdninger mot Don Rosa på utgivernivå utelukkende på grunn av denne vesle pausen i strømmen av Don Rosa opptrykk. Men så fort det blir "forskjellsbehandling" kan man jo selvfølgelig mistenke at det foreligger Barks fundamentalistiske handlinger bak det hele. 

    Bruken av Carl Barks klassikere i Show heftene er nok ikke helt tilfeldig nei, det er ganske åpenbart for å reklamere for CBA bokserien. Det står jo tross alt noe sånt som "Ga historien mersmak? bestill abonnent på Carl Barks Andeby i dag" på nest siste side av hvert hefte. 

    Etter det man kan lese på den svenske Kalle Anka Facebook-siden og Kalle Anka.se ser det ut til at "De vises sten" og "Havfruedronningen" blir blant årets tre sommerlesninger. Antageligvis blir den tredje historien også en Barks historie. 
  • edited June 2014
    "Jeg tviler imidlertid sterkt på at det blir slik for så langt har det ikke blitt utgitt en eneste Don Rosa historie i DD&Co."

    ??
    Har det ikke vært utgitt Rosa-historier i Donald Duck & Co?
  • På kva måte er det "satset stort på Carl Barks"?

    Eg har ikkje sett Show-heftene, og eg har heller ikkje lest jubileumspocketen, men basert på INDUCKS ser det ut som om den inneheld ei enkelt Barks-historie (eg ser ingen grunn til å rekna med dei to sidene med Sjørøvergull som er grundig diskutert andre stadar i forumet allereie), "Lykken er en harelabb". Resten av boka er nesten utelukkande via til opptrykk av italienske og nokre få danske/amerikanske seriar med svært varierande grad av relevans til Donalds jubileum.

    Når det gjeld Donald Duck & Co 23/2014, inneheld det eit opptrykk av Den kloke lille høna, og ei fersk jubileumshistorie av McGreal/McGreal/Rodriques. Og så den store norske jubileumshistoria, då, ein... einsidar med manus av fem norske amatørar der Donald ikkje er med eingong. Ser vi på det redaksjonelle stoffet i bladet, er det gjort plass til ... Litt tekst om Den kloke lille høna, og ei oppfordring til å leggja ut trutmunnbilete på Instagram. Hm.

    Men Donald er sjølvsagt høgtydeleg hylla i månadens Donald Pocket òg, der bursdagen hans står i fokus... eller, rettare sagt, at bursdagen hans må dele fokuset med eit pågåande idrettsarrangement. Vi får ei rammehistorie der Ole, Dole og Doffen prøver å finne den perfekte fødselsdagsgåva, men alt koker eigentleg ned til at "Det viktigaste i verda er tross alt at folk sparker fotball i Brasil".

    Men Egmont har ikkje berre gitt ut teikneseriar, dei har òg hatt eit arrangement i real life for å markere Donalds fødselsdag, der hovudtrekkplasteret var... Ein kvakkekonkurranse. Der ungar kunne imitere Donalds røyst, det eine viktige trekket Donald har i teiknefilmane som er fullstendig fråverande i teikneseriane vi vaks opp med, uavhengig av når vi vaks opp, og bli dømma av den offisielle norske Donald-røysta. Andre ting som skjedde på dette arrangementet var... Ikkje så mykje, eigentleg. "Mål din høyde i Donald Pocket". Og så hadde dei ballongar. Det var det heile, trur eg.

    Joda, om ein finanalyserer denne feiringa under eitt, kan ein sikkert finne problemer med ho. Vil ein vera slem kan ein samanlikne med 70-årsjubileet, då Egmont fløy inn Don Rosa og Vicar til Noreg, gav ut ei lekker jubileumsbok med høgdepunkt frå kvart einaste tiår i Donalds liv, og starta ein ny bokserie som fokuserte på dei store serieskaparane. Uansett: Fråveret av Don Rosa er ikkje det første eg legg merke til.

    (P.S.: Reknar meg forøvrig som ein stor Don Rosa-fan, men tenkjer likevel at det må eksistere betre alternativ å feire Donalds åttiårsdag med enn ei historie som vi fekk både til 60-årsdagen og til 70-årsdagen, og som sist blei utgitt i Donald Duck & Co for under tre år sidan (og i bokform på norsk for under to år sidan). Innbiller meg at Egmont har satt nokre retningslinjer for kor ofte dei ønskjer å trykke den same historia i Donald-bladet, og å gi ut ei historie berre tre år etter at historia stod i bladet sist blir nok ganske langt over den grensa.)
  • Tror nok dette er tilfeldig, Sigvald. Don Rosa er i det minste fantasifull, så jeg ser ikke helt at det du trekker frem kan gjelde han. Og så ofte som seriene hans er gjenopptrykket, tviler jeg på redaksjonen mener noe slikt.
  • Glomgold, jeg mente selvsagt at så langt i år har det ikke blitt utgitt en eneste Don Rosa historie i DD&Co.
  • Det er dessuten et annet aspekt ved saken: Don Rosa har vært langt mindre betydningsfull for Donald enn for Onkel Skrue. Serieskapere som Carl Barks og, ja, Al Taliaferro er langt viktigere for utviklingen av Donald i seriemediet, og selv om det finnes enkelte gode Donald-historier av Rosa, er det svært få av dem sammenlignet med antallet historier Rosa har produsert med Skrue som hovedperson. (Rosa er jo tross alt Skrue-fanboy først og fremst.)
  • Har ikke stort sett Don Rosa bare fremstilt Donald som en bobleslurp drikkende fjott?
    En bifigur for å fremme Skrue og/eller nevøene, og ikke noe selvstendig individ. Jeg vet om Don Rosa sine serier med de tre caballeros, men akkurat de historiene der har ikke gått gjennom kvalitetskontrollen hos meg av andre årsaker. Jeg vil påstå at Don Rosa er ganske marginal som leverandør av innhold til personligheten til den anden vi alle sammen liker så godt, så like greit å holde "de vanlige" historiene hans utenom dette jubileet, mener nå jeg ihvertfall.
  • Ikke meningen å være frekk, men jeg lurer oppriktig på hva som er motivasjonen for å etterlyse historier i bladet som man allerede har i fem-seks utgaver i hylla?
  • edited June 2014
    FullaCola, regner du her med både Barks- og Rosa-opptrykk? De første er vel like vanlige som de siste? Og det er førstnevne type opptrykk vi har sett mest av så langt i år.
  • En skuffende pocket, met på grunnen av det inkomplette opprykket av Sjørøvergull.
  • Like vanlige?
    Et par av Carl Barks-historiene som har blitt utgitt i år har kun vært utgitt én gang tidligere i DD & Co, 1994 og 1995.
    En annen sist i DD & Co i 1975.
    De tåler sikkert et opptrykk nå.
  • Med tanke på at Carl Barks serieproduksjon av Skrue og Donald historier er langt større en Don Rosas ca. 84 historier så tåler Barks historier opptrykk bedre en Don Rosa sine serier. 


  • Sigvald: Jeg mener generelt. Hvis det er en historie man ikke har lest eller ikke får tak i noe sted, skjønner jeg at man ønsker seg en reprise. Det er jo da eneste måten å få lest historien.

    Men jeg opplever ofte at folk med både to og tre og fire komplette Barks og Rosa-bokserier i hylla, likevel ønsker seg bestemte Barks- og Rosa-historier i bladet også. Jeg er nysgjerrig på hvorfor. Både fargeleggingen, tekstingen og oversettelsen er vel identisk i nyere blader og de nyeste bokseriene?
  • FullaCola, jeg kan bare snakke for meg selv. Når jeg etterlyser gjenutgivelser av f.eks. Don Rosa i DD&Co er det først og fremst med tanke på nye unge lesere. Disse har normalt ikke råde til de bokseriene du omtaler og vil sette pris på nye utgivelser av enhver Barks- og Rosa-historie de ikke har lest før.
  • Vil ikke disse nye unge leserene sette pris på hvilken som helst historie de ikke har lest før ?
  • Så du snakker egentlig ikke for deg selv, men for noen andre? 
    Eller er dette maset egentlig et dekke for at din helt, Don Rosa, skal repeteres så ofte at du kan hevde at han er den viktigste Disney-skaperen (Barks inkludert) i all fremtid?
  • For å snakke for meg selv ...
    Da jeg var ung leser på 70-tallet så satte jeg mer pris på Barks-historier enn andres historier. Og det var før jeg i det hele tatt visste hvem han var. Jeg kjente igjen streken, og historiene var i en klasse for seg.
  • MikroMidas spurgte: 

    Har ikke stort sett Don Rosa bare fremstilt Donald som en bobleslurp drikkende fjott?


    På det italienske Papersera-forum spurgte DonaldPaperinik  for nylig: 

    >>>>>I have noticed that in many of your stories, you depict Donald Duck in a quite reamarkable manner: The Duck who Never Was, Super Snooper Strikes Again, The Three Caballeros Ride Again, ... A Little Something Special, or The Old Castle's Other Secret and many others. On the other hand, you have sometimes depicted him as a total asshole, the conventional ignorant, lazy, and tv addicted middle-class man, like in The Guardians of Lost Library, and some others Scrooge stories in wich he "must" play the clown's role in order to have Scrooge shine more brightly, like Treasure Under Glass, and partially Escape from Forbidden Valley. 

    Don Rosa svarede: 
    Well, there are those who complain that I *always* portray DD as a worthless dope. And I want to shake them and say "But what about (the stories you mention above) when I had him save the day through his own determination and heroism?!" But I know they've already made their judgment on me for other reasons and there's no reason to discuss it.


Sign In or Register to comment.

Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?

Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!

Har du lest forumreglane?