Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com.

Tello - hvorfor "hater" eliten ham?

edited December 2012 in Donaldisme

I det siste har ledende debattanter her i forumet ikke lagt fingrene imellom i sin karakteristikk av en av tidenes største Mikke Mus tegnere – Joseph Tello Gonzalez, og hans team:

Eksempel 1:

Apropos Tello/Murry-problematikken for noen dager siden. Som guttepjokk på 70-tallet kjente jeg selvfølgelig ikke navnet på noen av dem. Men allerede da kunne jeg godt se forskjell på "den gode Mikke-tegneren" og "han som tegnet den irriterende Snus-Mikke".

Eksempel 2:

I det minste gjenkjente jeg den heslige streken til Tello-Team.

Dette viser vel bare med all tydelighet hvorfor Tello aldri har fått noen bok i HOF-serien? Han er visst rett og slett ikke stueren for den gammel-donaldistiske eliten - og utvalget i HOF-serien vitner om at de som har ansvaret for utvalget i HOF langt på vei følger elitens smak og vurderinger (bøkene tilegnet gamle amerikanske samlebåndstegnere og B-tegnere som Tony Strobl, Jack Bradbury, Dick Kinney + Al Hubbard og Dick Moores vitner tydelig om dette). Dermed spiller det ingen rolle hvor mange serier Tello har tegnet og hvor sentral han var i DD&Co fra tidlig på 1970-tallet til langt ut på 1980-tallet.

At Tellos strek er spesielt dårlig er kun en myte. Jeg vokste opp med Tellos historier så såpass kan jeg fastslå med stor trygghet. Fakta er at hans strek var så trofast mot mesteren Murry at han har blitt omtalt som Pseudo-Murry. Tello og hans team var for Paul Murry og Mikke Mus det samme som Vicar og hans team var for Carl Barks og Donald Duck – begge kommer fra den spansk/latinamerikanske skolen og ble utvalgt av Egmont/Gutenberghus til å fylle skoene etter de amerikanske mestrene, og begge tegnet (i all hovedsak) etter andres manus og med et team av andre tegnere rundt seg. Hvorfor den ene (Tello) er foraktet og nærmest glemt, mens den andre (Vicar) blir geniforklart og hyllet, kan man jo kun undres over. Kan det være at Barks var rausere enn Murry i forhold til å skryte av sin utvalgte arvtaker? Eller kan det skyldes de senere tiårenes omvurdering (nedvurdering) av Murrys serie-Mikke Mus til fordel for Gottfredssons avisstripe-Mikke Mus?

For dem som er åpensinnede og vil se nærmere på hva «den glemte mester» Tello har produsert kan jeg trygt anbefale følgende udødelige klassikere som jeg selv vokste opp med:

Fugleguden på Perleøya (DD&Co 13-15/1973).

Kloakkmysteriet (DD&Co 16-18/1974).

Spøkelsesslottet (DD&Co 16-18/1976).

Comments

  • edited November -1

    Eliten hater ikkje Tello. Eliten eksisterer ikkje. Det finst ingen donaldistisk elite.

    Og nei, Egmont bruker ikkje innlegga i dette forumet til å avgjera kva dei skal gi ut av Hall of Fame-bøker, så at Einherje og Karamell ikkje liker Tello og at Tello foreløpig ikkje har fått ei Hall of Fame-bok er to ting som har ingenting med kvarandre å gjera (eller faktisk TRE ting, då kva Einherje liker og kva Karamell liker òg er to vidt forskjellige ting).

    Og utan at eg vil gå inn på mitt syn på Tello (rett og slett fordi mitt syn på Tello ikkje eigentleg eksisterer - eg er utruleg dårleg på å meine noko som helst om teikningar og teiknestilar, eg leser Donald for historiene), føler eg berre for å nevne at ALLE glorifiserer dei historiene dei vokste opp med, og på same måte som du trekker fram udødelege klassikarar frå midten av syttitalet kan eg trekke fram ei rekke udødelege klassikarar frå slutten av åttitalet og starten av nittitalet, uavhengig av om historiene var gode eller ikkje. (Sjølvsagt var dei det, dei var jo heilt fantastiske, men for alt eg veit synest eg det berre fordi eg har vakse opp med dei.) Eg trur vi er ganske mange som, heilt uavhengig av vårt syn på Tello, aldri kjem til å like han like godt som deg, Sigvald, rett og slett fordi du leser Tello med store nostalgibriller på.

    (Snikskryting: Tello forbinder eg eigentleg berre med at eg fleire gonger har fått han opp i kolonnen "Folk du kanskje kjenner" på Facebook.)

  • edited November -1

    Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

    Eg trur vi er ganske mange som, heilt uavhengig av vårt syn på Tello, aldri kjem til å like han like godt som deg, Sigvald, rett og slett fordi du leser Tello med store nostalgibriller på.

    Hvorfor er du ikke like kritisk når andre leser samlebåndstegnere og B-tegnere som Tony Strobl, Jack Bradbury, Dick Kinney, Al Hubbard og Dick Moores med minst like store nostalgibriller? Jeg lurer på om svaret kanskje er at noen nostalgibriller regnes som mer stuerene enn andre?

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    Hvorfor er du ikke like kritisk når andre leser samlebåndstegnere og B-tegnere som Tony Strobl, Jack Bradbury, Dick Kinney, Al Hubbard og Dick Moores med minst like store nostalgibriller? Jeg lurer på om svaret kanskje er at noen nostalgibriller regnes som mer stuerene enn andre?

    Då har du misforstått meg, sannsynlegvis ei klønete formulering frå mi side. Eg har på ingen måte stilt meg kritisk til at du leser Tello med nostalgibriller, og eg har ingen problemer med at Tello er din smak. Men du har ein tendens til å snakke veldig høgt og mykje om Tello, og du har ein veldig misjonerande måte å forsøke å prøve å få alle andre til å like Tello på. Hadde nokre andre her vore like høgrøsta og konspiratoriske når det gjaldt sine favoritteiknarar, og byrja å spekulere i at det eksisterer ei "elite" som trykkar deira favoritteiknarar ned, hadde eg sjølvsagt reagert på same måte.

    Forutsatt at eg hadde lest det innlegget på eit tidspunkt eg hadde hatt tid til å svare på det, sjølvsagt.

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    samlebåndstegnere og B-tegnere som Tony Strobl, Jack Bradbury, Dick Kinney + Al Hubbard og Dick Moores vitner tydelig om dette). Dermed spiller det ingen rolle hvor mange serier Tello har tegnet og hvor sentral han var i DD&Co fra tidlig på 1970-tallet til langt ut på 1980-tallet.

    Først sier du her at Tony Strobl, Jack Bradbury, Dick Kinney (som var forfatter, ikke tegner!), Al Hubbard og Dick Moores var samlebåndstegnere, altså at de tegnet veldig mange historier. Så sier du at også Tello tegnet veldig mange historier. Hvorfor er han da "sentral" i stedet for "samlebåndstegner"?

  • edited November -1

    Før jeg i det hele svarer på dette så må jeg først få takke sigvald fordi han setter meg i eliteklassen av landets donaldister. Jeg har faktisk ikke vokabular nok til å uttrykke min forbauselse over å i det hele tatt bli stilt i et sådant lys. En enkel sjel fra Finnmark som i sin tidlige barndom tilfeldig trakk frem et donald-blad og falt for det fremfor mer glorete og iøynefallende blader som Bamse- verdens sterkeste bjørn og Perlen over alle Perler, barnebladet Pellefant. Nå, over 40 år senere der jeg selv har sett meg som en pappeskesamler som tilfeldig har noen blader og bøker hist & pist plutselig er Eliten. Den fremste blant de Fremste gjør meg...overveldet.

    Så, nok bading i Selvforherligens Lys.... Jeg har faktisk tenk å svare deg seriøst i en ny post. Må bare faktisk samle meg litt først. Du har jo kalt enkelte av oss her inne for Eliten over lengre tid men det er faktisk med dette innlegget ditt sigvald at det virkelig synker inn over meg i alt sitt alvor at du faktisk er 110 millioner prosent helt seriøst mener det.
    Derfor vil jeg gi deg noen alternativer å tenke over; Skal jeg være mild og forståelig der jeg saklig gir velgjennomtenkte svar pakket inn i litt bomull, dog med noen løgner slik at min status som Elite holder seg, E L L E R vil du at jeg skal raljere i fri dressur hvor essensen av det å være finnmarking brer seg utover svaret og der dønn ærlige svar om HVA jeg faktisk mener om de forskjellige tegnerne du nevner her bortsett fra Tello som du bare har fått omtrentlig 20-25% av hva jeg V I R K E L I G mener om en person jeg for å være helt ærlig burde vært sosialklient i Buenos Aires fremfor å ha tvunget meg til å la være å lese 1/5-del av Donald-bladet mitt hver tirsdag så og si gjennom hele 80-tallet og deler av 70-tallet.

    Ballen er på din banehalvdel- kjør debatt.

  • edited November -1

    Vel... telle HAR en sentral plass i min barndom, og jeg skal være enig med Sigvald at han fortjener en HOF-bok, men at det skal eksistere en elite som ikke ønsker det er hinsides all fornuft.... Tello er kanskje ikke innovativ eller nyskapende, men for mange er han 80-tallets symbol på Mikke Mus.

  • edited November -1

    Det er mange som sikkert fortener ei Hall of Fame bok, sjølv så ville eg ha plassert andre høgre på mankolista. Sergio Asteriti, til dømes, er ein av mange personlege favorittar. Men der er inga "Elite" her som forkastar eller undertrykker Tello.

    Viss Egmont og eventuelle andre forlag ikkje har med Tello i Hall of Fame så er det ei redaksjonell vurdering, basert på mange kriterier, mange av dei kanskje meir kommersielle enn kunstnariske. Men eg kan garantere at ingen av dei er spit. Sjefane i Egmont ville ha publisert teikneserier av sine verste fiender om dei kunne tene pengar på det.

    Viss nokon andre enn Sigvald hadde trudd at kommentarar om tilfeldige serieskaparar på AndebyOnline kunne påverke HoF redaksjonen, så ville eg ha forventa partsinnlegg på storleik med mastergradsoppgåver (med linkar og dokumentasjon), publisert her i håp om å få sin favoritt i samlebok.

    Sigvald, viss Tello er så viktig for deg, skriv heller eit HYGGELEG brev til HoF redaksjonen, med så hjelpsam informasjon som mogeleg om Tello og hans beste seriar og kvifor du synast han bør vere i HoF. Spør dei om det er mogeleg at han kjem med i serien snart.

    Det er ikkje sikkert at det hjelper så mykje, men det har i alle større sjanse for å lukkast enn å skjelle ut ei imaginær elite på AOl som kosnpirerer for å undertrykke dine favorittserier.

  • edited November -1

    Sukk. Kan vi ikke bare godta at folk har ulik smak? Sigvald har f.eks. stor sans for Tello og Rosa, men lite til overs for en del italienske tegnere. Jeg er av motsatt oppfatning, men ser liten grunn til å hisse meg opp av den grunn.

    Det kan nok stemme at man ofte liker de seriene og tegnerne man selv har vokst opp med. Men samtidig konstaterer jeg at Sigvald, Einherje og jeg selv - som tydeligvis har vokst opp omtrent samtidig - har ganske ulikt syn på en tegner som Tello.

    Sigvald gjør for øvrig et poeng av at Tello ofte omtales som "Pseudo-Murry" og tror tydeligvis at dette er en slags hedersbetegnelse. Han burde kanskje lese fremmedordboka litt grundigere neste gang...

  • edited November -1

    Kopister får sjelden et godt ettermæle, uansett hvor gode de er til å kopiere. Det er en grunn til at man husker Bruce Lee og ikke Bruce Li, Bob Dylan og ikke Mouse and the Traps, Star Wars og ikke Turkish Star Wars. For eksempel.

    Selv liker jeg verken Tello eller Murry, men det er meg. Siden det har kommet minst én Murry-bok i Hall of Fame-serien, må dette bety at jeg ikke tilhører den konspiratoriske Donald-eliten.

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    Dette viser vel bare med all tydelighet hvorfor Tello aldri har fått noen bok i HOF-serien? Han er visst rett og slett ikke stueren for den gammel-donaldistiske eliten - og utvalget i HOF-serien vitner om at de som har ansvaret for utvalget i HOF langt på vei følger elitens smak og vurderinger

    Sigvald her et godt poeng her, selv om det kan høres konspiratorisk ut. Det er faktisk sterke bånd mellom oss/de såkalte gammeldonaldister og Egmont-redaksjoner. Her er mange gamle bekjentskaper og vi/de gir ofte innspill til hva som bør gis ut. Og hvis redaksjonene hører like mye på oss/dem i fremtiden som de har gjort til nå, vil det aldri komme ut en Tello-bok i HOF.

  • edited November -1

    Tommy skreiv:

    Først sier du her at Tony Strobl, Jack Bradbury, Dick Kinney (som var forfatter, ikke tegner!), Al Hubbard og Dick Moores var samlebåndstegnere

    Mitt personlige inntrykk er at Tony Strobl og Jack Bradbury var samlebåndstegnere som arbeidet i Barks' skygge. Særlig Strobl har et rykte som en hastverkstegner. Al Hubbard og Dick Moores opplever jeg først og fremst som kulttegnere som appellerer til eldre donaldisters nostalgi. Da jeg vokste opp var Klodrik-historiene de historiene jeg likte dårligst. Klodrik var jo bare en dust. Når det gjelder denne Dick Kinney så regnet jeg ham her som tegner fordi HOF-serien er dedikert til tegnere. Dersom verket også skal hylle forfattere er det mange som burde kommet langt foran kultforfatteren Dick Kinney, f.eks. Carl Fallberg, Byron Erickson, Lars Jensen og selvsagt Olaf Solstrand.

    Så sier du at også Tello tegnet veldig mange historier. Hvorfor er han da "sentral" i stedet for "samlebåndstegner"?

    Da jeg vokste opp gjorde i hvert fall Tello et helt annet inntrykk på meg enn Strobl og Bradbury. Tello var en av de gode tegnerene sammen med Barks og Murry.

    Knut Robert Knutsen skreiv:

    Det er mange som sikkert fortener ei Hall of Fame bok, sjølv så ville eg ha plassert andre høgre på mankolista. Sergio Asteriti, til dømes.

    Jeg har ingenting mot gode italienske tegnere. Jeg har f.eks. stor sans for Giorgio Cavazzano. Når jeg helst ikke vil ha disse med i HOF-serien er det fordi den italienske 3-tier layouten gir lite lesning for pengene. De italienske seriene er rett og slett skapt for å utgis på billig papir og passer best i pocket-format. Det ideelle ville være en ny samleboks etter mønster fra "Det Beste fra Donald Pocket" der de beste pocket-tegnerne kunne fått hver sin pocket. I en slik serie hadde store tegnere som: Giorgio Cavazzano, Massimo De Vita, Romano Scarpa, Luciano Gatto (og sikkert også Sergio Asteriti som jeg vet mindre om) hatt en naturlig plass.

    Karamell skreiv:

    Sigvald gjør for øvrig et poeng av at Tello ofte omtales som "Pseudo-Murry" og tror tydeligvis at dette er en slags hedersbetegnelse. Han burde kanskje lese fremmedordboka litt grundigere neste gang...

    OK, kan noen her (seriøst) svare på følgende:
    a) Hvorfor er ikke Vicar en kopist og Pseudo-Barks?
    b) Hvorfor burde ikke Vicar vært sosialklient i Barcelona eller Santiago fremfor å fylle 1/5-av 1980-tallets Donaldblader med historier som uansett ikke holdt Barks' nivå?

    Vicar var f.eks. utrolig fokusert på kvantitet. Det kommer godt til syne dersom man sammenlikner originaltegninger av Barks, Rosa og Vicar. Mens Barks' og Rosas orginaler er store (typisk 4 ganger større enn de er på trykk) er Vicars originaler små (trykkstørrelse eller bare litt større). Det sier det seg selv at det er vanskeligere å finne plass til artige bakgrunnsdetaljer når man tegner så smått enn når man tegner stort.

  • edited November -1

    Det er sikkert mykje som "seier seg sjølv", men storleiken på originalane er stort sett diktert av personlege teikne-preferansar, ikkje på eit fråver av omtanke for kvalitet.

    Til dømes jobba slike erklærte geni i seriebransjen som Alex Toth, Bruce Timm, Mike Grell, Jim Starlin (og ein del fleire) i ein storleik under A4, nesten tilsvarande den storleiken ting vart publisert i.

    Franquin, som var ein uhyre detaljert teiknar, jobba i ein storleik der to halvsider fekk plass på eit A3 ark (omlag samme storleik som det er trykt i juleheftet), i ein periode der folk som Uderzo, til dømes, hadde dobbelt så store originaler.

    Jim Holdaway jobba med enorme originalar på Modesty Blaise, med detaljar så fine at dei umogeleg kan sjåast på trykk. Sjølve biletflata til stripene er ca 50x20 cm.

    Det som tel er sluttproduktet, og for Vicar sin del så er der ingenting gale med teikningane. Om han ynskjer å ha ein lett stil utan bakgrunnsdetaljar så er det ikkje ein påtrengande mangel berre fordi Don Rosa fyller opp sidene sine med unødig "Chicken Fat".

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    OK, kan noen her (seriøst) svare på følgende:
    a) Hvorfor er ikke Vicar en kopist og Pseudo-Barks?
    b) Hvorfor burde ikke Vicar vært sosialklient i Barcelona eller Santiago fremfor å fylle 1/5-av 1980-tallets Donaldblader med historier som uansett ikke holdt Barks' nivå?

    Det er jo litt ulike meninger om Vicar også i dette forumet. Jeg er en av dem som holder ham høyt og har stor respekt for arbeidet hans, men jeg ser jo med jevne mellomrom her folk uttale seg negativt om Vicar.

    Jeg er heller ikke en av dem som mener det er noe galt i å være en kopist. Den nederlandske Donald-tradisjonen er jo i stor grad bygd opp på å etterligne Barks, og det har ført til mange flotte historier, mange like gode som Barks sine egne historier. Så å etterligne mesterne kan jeg ikke se noe som helst galt med.

    Og jeg har heller ikke så veldig mye mot Tello, selv om jeg mener at Paul Murrys strek er livligere og finere å se på. I NM i Donald-tråden har det jo kommet fram at mange ikke er i stand til å se forskjell på Murry og Tello, og da må det jo bety at mange liker Tello like godt som Murry. Selv syns jeg Tellos strek er vesentlig annerledes enn Murry sin strek og ser ikke helt hvordan de to kan forveksles - og det samme med Barks og Vicar, som jeg heller ikke helt ser de store likhetene mellom. Men mens jeg liker Vicar, syns jeg Tello sin strek kanskje er litt "kjedelig", i forhold til mange andre Disney-tegnere. Den samme meningen har jeg om en annen tegner i Tello-Team, nemlig Santanach, som jeg ikke er altfor overbegeistret for. Men jeg leser jo av og til her at folk liker Santanach veldig godt, så det er helt klart delte meninger om hvem en liker, og hvem en ikke liker.

    Vicar var f.eks. utrolig fokusert på kvantitet.

    Var han? Er det mulig å være "utrolig fokusert på kvantitet"?

    Det sier det seg selv at det er vanskeligere å finne plass til artige bakgrunnsdetaljer når man tegner så smått enn når man tegner stort.

    Nå er det ikke sånn at det finnes et fasitsvar med to streker under at det er om å få mest mulig detaljer med i bakgrunnen. Tello hadde vel for eksempel ikke det heller?

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    Når det gjelder denne Dick Kinney så regnet jeg ham her som tegner fordi HOF-serien er dedikert til tegnere.

    Boka heiter Kinney/Hubbard ... Der Hubbard er teiknaren.

    Dersom verket også skal hylle forfattere er det mange som burde kommet langt foran kultforfatteren Dick Kinney, f.eks. Carl Fallberg, Byron Erickson, Lars Jensen

    Erickson har allereie fått ei bok. Ifølgje din logikk over gjer det han til ein teiknar.

    og selvsagt Olaf Solstrand.

    Nei. Nei. Nei. Nei. NEI. Det einaste som er meir latterleg enn tanken på ei Hall of Fame-Solstrand-bok er at du brukte ordet "selvsagt" i den setninga.

    De italienske seriene er rett og slett skapt for å utgis på billig papir

    Dei italienske seriane er definitivt skapt for å utgis på billig papir. På same måte som dei amerikanske seriane og dei danske seriane er skapt for å utgis på billig papir. Grunnen til at historiene til enkelte serieskaparar, som Carl Barks, Don Rosa, Romano Scarpa, Arild Midthun og enda nokre til har blitt trykt i bøker er ikkje at historiene er laga for å bli trykt på dyrare papir, men fordi historiene deira skil seg ut som så gode at redaksjonen ønskjer å trykke dei på dyrare papir likevel.

  • edited November -1

    Olaf, jeg må bare få legge til at papirkvaliteten i Pocketene er dårligere en den i Donald bladene, så Sigvald har egentlig rett. Papiret i Pocketene gulner ganske fort, noe som ikke skjer med Donald bladene, ved mindere du oppbevarer dem på et uegnet sted.


  • edited November -1

    Nå har jo også papiret i DD&Co blitt bedre enn det var før. Jeg husker at på 90-tallet var det to typer papir i Donald-bladene. I starten og slutten av bladet var det bra papir, hvitt og med litt tykkelse. I midten av bladet var papiret derimot syltynt, og grått i stedet for hvitt.

  • edited November -1

    Ja papirkvaliteten har variert igjennom tidene, fra 2007-2009 var papiret nesten enda tynnere en den var på slutten av 90-tallet, nå for tiden må jeg si papirkvaliteten kanskje er den beste som har vært?

    Men papiret gulner ikke så lett som det gjør i pocketene.

  • SvKSvK
    edited November -1

    Mikkel Hagen skreiv:

    Olaf, jeg må bare få legge til at papirkvaliteten i Pocketene er dårligere en den i Donald bladene, så Sigvald har egentlig rett. Papiret i Pocketene gulner ganske fort, noe som ikke skjer med Donald bladene, ved mindere du oppbevarer dem på et uegnet sted.

    Nå er jo ikke de italienske historiene opprinnelig beregnet på hva de utgis som i de norske pocketene, men i det italienske bladet. Og der er papirkvaliteten bedre (og med et litt større format).

    Enkelte av historiene i pocketene hadde også gjerne kunnet blitt utgitt i enda større format og på annen kvalitet - det hadde f.eks. vært gøy med Dobbel Duck-historiene i "vanlig" størrelse og på glanset papir. Det var slik de ble utgitt i USA.

Sign In or Register to comment.

Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?

Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!

Har du lest forumreglane?