Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com.

FORSKNINGSRAPPORT: Iskremsoda a la Gufseplassen

edited April 2012 in Donaldisme

I Don Rosas «Tilbake til Gufseplassen» (vedlegg til årets påskenummer) krever plottet at nevøene på ett punkt må lage iskremsoda på MacGyver-måten. Dette innbyr til et fascinerende eksperiment i praktisk donaldisme, som potensielt kan munne ut i en underskjønn smaksopplevelse!

Nevøene mikser sammen «vann ... sukker ... tørrmelk ... sjokoladeplate», men beklager seg over at de ikke hadde fløte. Donald kompenserer delvis ved å tilsette et «supernærende» firkantegg.

Siden det tydelig fremgår at våre helter ville ha brukt fløte om de bare hadde hatt det, lar vi for vår del være å kødde i vei med tørrmelk og vann. Vi rører sammen:

Tine kremfløte (1/3 liter)
Ett egg (Prior-varianten – de hadde ikke firkantegg på butikken)
Noen spiseskjeer sukker (spesifikt vaniljesukker)
Litt fint smuldret sjokolade

Blandingen anbringer vi i et plastkrus (som tidligere inneholdt Indisk Tandoori «Rett i koppen», om noen skulle være interessert). Merk at ved et faktisk besøk på Gufseplassen bør man bruke et firkantet heller enn et rundt krus. Å bruke et rundt krus kan få visse kjedelige jurdiske etterspill.

Som illustrert i Don Rosas historie er neste skritt å lage en kuldeblanding av snø og salt. «Pakk lag på lag med snø og salt rundt bollen. Og rør i ett sett.»

VIKTIG: Saltet skal ikke opp i iskrem-miksen, men bare brukes i kuldeblandingen. Enhver misforståelse på dette punktet vil være fatalt for resultatet!

Greit. Salt og snø er blandet, og kruset med miksen står i midten. «Rør i ett sett.» All right ...

Nærmere rapport følger!

Comments

  • edited November -1

    Vi holder altså på å lage iskremsoda etter noenlunde samme metode som beskrives i «Tilbake til Gufseplassen». Er kuldeblandingen av snø og salt i stand til å fryse iskrem-miksen? Det følgende er basert på forskningsnotater som ble gjort fortløpende.

    Tut og kjør ... eller RØR! Vi er 5 minutter inne i det spennende donaldistiske eksperimentet, og rører i vei. Det virker faktisk som om skjeen møter litt motstand, som om noe alt er frosset.

    10 minutter siden start: Definitivt tegn på fortykning og enkelte iskrystaller i miksen.

    20 minutter: Visse tegn til innfrysing langs kantene på begeret. Jeg begynner å mistenke at den konstante røringen gjør mer skade enn gagn, hvis målet er rask frysing. Heretter lar vi heller blandingen hvile.

    30 minutter: Kuldeblandingen har sunket litt sammen, og vi pakker den nøyere opp omkring begeret. Hm, denne salt- og snømiksen er skikkelig svinkald, faktisk!

    50 minutter ute i ekperimentet: Dette kan ennå gå veien! Vi kjører på med mer snø.

    60 minutter: Jeg vil anslå at ca. 20 prosent av miksen nå er frosset, men bare langs innerkanten av begeret. I midten er den ennå flytende.

    70 minutter: Omkring en tredjedel av blandingen er nå frosset, tror jeg. Vi lar alt stå i ro til vi kommer til totimers-merket.

    120 minutter: Vi tar kruset opp av kuldeblandingen. Så sannelig, nesten det hele har frosset! Bare et par spiseskjeer i midten øverst er ennå flytende nok til å renne ut når jeg vender begeret opp ned. Juhu! Thank you, Don Rosa! Vi har ISKREM!

    Så var det fase to – å skaffe soda.

    Dessverre eier jeg ikke noe brannslokningsapparat med CO2, så jeg kan lage soda ved å la apparatet sprute ned i vann (slik nevøene gjorde). På dette punktet går vi derfor over til å følge Gulbrand Gråsteins oppskrift, som er å ganske enkelt bruke brus.

    Ingen brusflaske fra før første verdenskrig var å få tak i, og det er kanskje like bra. Gulbrand synes å bruke en eller annen _brun_ brus (se side 24 i foreliggende utgivelse, og kryss fingrene for at fargeleggeren fikk det riktig). Vi går for Coca Cola Zero Sugar: Det blir sannelig nok kalorier likevel.

    Det er nok is til to porsjoner, finner jeg ut. Den er faktisk nokså hard mot bunnen av kruset (kanskje det likevel straffer seg at vi ikke rørte «i ett sett» under innfrysingen, slik oppskriften foreskrev). Men med litt muskelkraft går det bra å få iskremen ut av plastkruset.

    Konklusjonen må bli at «oppskriften» er mer eller mindre brukbar, men det er imponerende at nevøene fikk blandingen til å fryse på mindre enn ti minutter (virker det som). De bemerker selv at deres is var «kjempemyk» (s. 25), så de avbrøt nok frysingen ganske tidlig (for at ikke Gulbrand skulle rekke å slå Skrue til Gufseplassen).

    Jeg kunne brukt halvparten så mye iskremmiks og likevel fått nok is til én iskremsoda. Det ville jo tatt noe kortere tid å fryse inn en mindre mengde. Mitt problem var at det tok timevis å få væsken i midten av kruset til å fryse, siden bare væsken langs kanten var nær kuldeblandingen utenfor.

    Om rask innfrysing er ønskelig (f.eks. fordi din grandonkel holder på å miste sin eneste sjanse til å unnslippe livstid i steinbruddet), bør man helle miksen i et tynt lag utover bunnen på en større boks, og så bringe hele undersiden av bunnen i kontakt med kuldeblandingen under. Hvis ingen del av iskremmiksen er lenger unna kuldeblandingen enn ca. 2 centimeter, vil jeg tro innfrysingen kan foretas på under 20 minutter. (Hører gjerne forskningsresultater fra andre, dersom noen fortsatt har tilgang på snø.)

    Vel. Nå trenger jeg altså bare mikse sammen iskrem og brus, og så kan jeg uhemmet hengi meg til den ekstatiske nytelsen av blandingen, «like god som noen iskremsoda du kan få i Andeby». Uhmmm!

  • edited November -1

    Post Scriptum: Etter det vellykkede iskremsoda-eksperimentet har jeg nesten begynt å lete etter flere oppskrifter i vår elskede Disney.-litteraur.

    Barks lærer oss vel et sted hvordan man kan lage sitronlimonade. Forresten, er noen villig til å vedde huset sitt på at han kan drikke ti liter limonade i ett strekk?

  • edited November -1

    Skribent skreiv:

    Post Scriptum: Etter det vellykkede iskremsoda-eksperimentet har jeg nesten begynt å lete etter flere oppskrifter i vår elskede Disney.-litteraur.

    Barks lærer oss vel et sted hvordan man kan lage sitronlimonade. Forresten, er noen villig til å vedde huset sitt på at han kan drikke ti liter limonade i ett strekk?

    Nei, jeg tror ikke jeg tør vedde på at Barks kan drikke ti liter limonade i ett strekk.

  • edited November -1

    :)

  • edited November -1

    Svært stilig eksperiment!

  • edited November -1

    Fantastisk lesning! JA til flere donaldistiske eksperimenter!

  • edited November -1

    Flot eksperiment!

  • edited November -1

    Dere i Danmark gjorde visst et praktisk eksperiment med hvordan man hever et sunket skip ved å fylle det med tennisballer, omtrent som beskrevet av Barks? :)

  • edited November -1

    Guffen Delbekk skreiv:

    Fantastisk lesning! JA til flere donaldistiske eksperimenter!

    Å etterprøve donaldismens påstander i praksis lyder spennende, men det er oftest svært vanskelig.

    Noen eksperimenter kan i prinsippet utføres (de bryter ingen fysiske lover), men praktiske hensyn gjør dem ekstremt vanskelige å arrangere: Eksempel:

    * Donaldismens påstand: Hvis båten din setter seg fast i en hule på en aktivt vulkansk øy, kan båten løsgjøres ved å plugge igjen vulkankrateret og la trykket bygge seg opp inne i vulkanen, slik at båten blir blåst ut som en champagnekork. (Problem med praktisk etterprøving: Det er særdeles vanskelig å finne øyer med den rette kombinasjon av hule ved vannkanten / aktiv vulkan / krater som enkelt kan plugges igjen. For øvrig antyder donaldismens eget scenario at forsøket kan innebære betydelig risiko, hvis hulen er for liten til å ta av gasstrykket som bygges opp inne i vulkanen.)

    Andre forsøk ville kreve ytterst eksotiske kjemikalier:

    * Donaldismens påstand: Hvis man har et løsemiddel som kan fortære så å si alt, vil det grave ut en sjakt like til jordens sentrum, dersom man heller det ut på bakken. (Det praktiske forsøket strander på at et slikt løsemiddel ikke kan fremskaffes, og at eksperimentet ville være altfor farlig til å utføre selv om vi hadde løsemidlet. Teoretisk innvending mot detaljer i donaldismens scenario: Det virker ytterst tvilsomt at en klatt løsemiddel i fritt fall ville resultere i en absolutt regelmessig sylindrisk sjakt, slik at man forholdsvis enkelt kunne følge dets vei til jordens sentrum ved å bruke en plattform med hjul langs sidene.)

    «Dyreforsøk» reiser både praktiske og etiske utfordringer:

    * Donaldismens påstand: Dersom en skilpadde biter seg fast i en persons nese (evt. nebb), kan den tvinges til å slippe taket ved å heise offeret opp etter føttene, slik at skilpadden også blir hengende over bakken og må bære hele sin vekt. (En praktisk gjennomgang av forsøket ville kreve en frivillig som var villig til å utsette seg for betydelig diskomfort, pluss en samarbeidsvillig / aggressiv skilpadde. Særlig det siste kan være vanskelig å fremskaffe.)

    Andre eksperimenter er det overhodet ingen vits i å teste ut i praksis, fordi allerede en teoretisk gjennomgang fullstendig avkrefter donaldismens forutsetninger. Eksempel:

    * Donaldismens påstand: Et hvelv med en grunnflate på 30 x 40 meter vil komme til å inneholde «three cubic-acres» med penger dersom det fylles opp til en høyde av knapt 100 fot, eller ca. 32 meter. (Angående grunnflatens størrelse, jf. plantegningen publisert i Donald Duck & Co nr. 21/2001, side 7-8). Enkel matematikk forteller oss at hvelvet må inneholde ca. 38 400 kubikkmeter med cash. En «cubic-acre» må vi antagelig forstå som en kube der hver av de seks flatene danner én acre, dvs. knapt 4047 kvadratmeter. Ved å ta kvadratroten og opphøye den i tredje potens finner vi at en «cubic-acre» er på 257 440 kubikkmeter, noe som gir en sum på 773 320 kubikkmeter for tre slike enheter. Et slikt volum er det klin, hakk umulig å presse inn i et hvelv som bare synes å inneholde lusne 38 400 kubikkmeter med penger. Selv om pengebingen blir fylt helt opp til taket 40 meter over gulvet, lar det seg ikke gjøre å skvise inn mer enn 48 000 kubikkmeter med cash. (Men for all del, man har jo likevel råd til salt i maten.)

    Kan noen komme på forsøk som forholdsvis enkelt ville la seg arrangere i praksis? I dette forumet har vi vel allerede sett rapporter om aktive eksperimenter med kronisme, blant annet.

  • edited November -1

    Skribent skreiv:

    Eksemel:

    * Donaldismens påstand: Et hvelv med en grunnflate på 30 x 40 meter vil komme til å inneholde «three cubic-acres» med penger dersom det fylles opp til en høyde av knapt 100 fot, eller ca. 32 meter. (Angående grunnflatens størrelse, jf. plantegningen publisert i Donald Duck & Co nr. 21/2001, side 7-8). Enkel matematikk forteller oss at hvelvet må inneholde ca. 38 400 kubikkmeter med cash. En «cubic-acre» må vi antagelig forstå som en kube der hver av de seks flatene danner én acre, dvs. knapt 4047 kvadratmeter. Ved å ta kvadratroten og opphøye den i tredje potens finner vi at en «cubic-acre» er på 257 440 kubikkmeter, noe som gir en sum på 773 320 kubikkmeter for tre slike enheter. Et slikt volum er det klin, hakk umulig å presse inn i et hvelv som bare synes å inneholde lusne 38 400 kubikkmeter med penger. Selv om pengebingen blir fylt helt opp til taket 40 meter over gulvet, lar det seg ikke gjøre å skvise inn mer enn 48 000 kubikkmeter med cash. (Men for all del, man har jo likevel råd til salt i maten.)


    Dersom du bruker Skotske acre (kan vi vel anta at Skrue ville gjøre), så kommer beregningene faktisk enda dårligere ut. Da ville han trenge 1 086 217 kubikkmeter.

    Dersom han derimot brukte romerske acre, så ville han faktisk ha plass til én "cubic-acre" i bingen. Nemlig kun 44 725 kubikkmeter. (kanskje en fattiggutt fra Skottland ikke lærte forskjell på gange med tre og opphøye i tredje potens og dermed surer litt med uttrykkene)

    Vi kan vel anta at Skrue, som vanlig, overdriver når han forteller historier eller beskriver pengemengde. Det viktigste er vel at folkeopinionen tror at han har flere penger og større binge enn Gråstein.

  • edited November -1

    Skribent skreiv:

    Kan noen komme på forsøk som forholdsvis enkelt ville la seg arrangere i praksis? I dette forumet har vi vel allerede sett rapporter om aktive eksperimenter med kronisme, blant annet.

    De seriøse delene av donaldistmiljøet venter vel fortsatt i spenning på dette svaret.

    Bortsett fra det må jeg bare si:
    Glitrende utført forskningsrapport. Hadde jeg vært sensor hadde jeg gitt karakteren Meget Bestått +++.

  • edited November -1

    Skribent skreiv:

    Dere i Danmark gjorde visst et praktisk eksperiment med hvordan man hever et sunket skip ved å fylle det med tennisballer, omtrent som beskrevet av Barks? :)

    Mythbusters på Discovery Channel testet dette i 2004.
    Med pingpongballer slik som i tegneserien.
    Videoklipp

Sign In or Register to comment.

Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?

Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!

Har du lest forumreglane?