Historieideene vi er lei av
Eg innser av og til at det er enkelte historiemodellar som brukast i Donald Duck & Co ganske ofte. Sjølv om historiene sjølvsagt er unike, har dei veldig klare fellestrekk. Og enkelte av desse modellane innser eg at eg ikkje eigentleg er så veldig glad i. Det fungerte kanskje første gong, men det har blitt så vanleg at eg skulle ønskje at dei godt kunne ha funne på noko meir kreativt. Ein annan ting er at desse historiene ofte verkar småabsurde, då dei tar utgangspunkt i noko eg personleg ikkje føler at passar så godt inn i Andeby.
Er sikker på at det er mange som føler det same som meg, så eg oppfordrer herved alle til å dele litt frustrasjon i denne tråden: Kva slags historier er du veldig lei av?
Eg starter med ein type historier eg kom til å tenkja på akkurat no:
- Skrue har eit problem. Donald kjem med ein eller annan spøk rundt dette problemet. (Eksempel: «Eg har pengar i alle bankar på heile jorda, og ingen vil ta imot meir av pengane mine!» «Så synd at du ikkje kan byggja ein bank på Mars, då. Ha ha!») Skrue bestemmer seg for å ta Donald dønn seriøst. Ting går bra ei lita stund. Så går ting til Helheim. Donald må flykte til Timbuktu eller noko sånt for at Skrue ikkje skal finne han, ettersom det heile var Donalds idé.
... problemet er at det var jo aldri Donalds idé. Donald berre fleipa, han meinte aldri at Skrue skulle byggja ein bank på Mars, og det var ikkje hans skyld at banken blei rana av metallspisande marsboarar. Men fordi Skrue baserte ideen sin på ein vag vits Donald kom med, er det Donald som får heile skulda -- og straffa -- når alt går galent. Kvifor skal Skrue gjera det? Eg har aldri skjønt korleis det gir meining.
Om Skrue følger Donalds råd, men tar heile skylda sjølv, er det sjølvsagt OK. Eller dersom Donald faktisk gir eit konkret råd og ikkje berre fleiper med noko i samband med Skrues problemer, då er det òg logisk at Donald får skylda når ting går galent.
Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?
Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!
Categories
Comments
Vet ikke om det egentlig er noen historieidè men jeg er ikke glad i de nederlandske historiene som er overdrevent moderne i stil og tematikk (a la ulovlig nedlasting av musikk). Liker heller ikke ung-Donald innfallsvinkelen.
Man behøver ikke låse seg til et tiår eller noe sånt, men miljøskildringene burde være tidløse i den grad man får det til.
Wavy skreiv:
På den måten at det vil være umulig å si om historien finner sted i steinalderen, jernalderen, 1870-årene, 1950-tallet eller 2100-tallet?
Poenget mitt er at det er en forskjell på klassisk Donald og Donald som blir datert om tre-fire år. Hvis man blir for fokusert på å skildre nåtiden blir det noe krampaktig over det. Hvis Petter Smart lager en tidsmaskin blir det noe annet da forskjellen på forskjellige epoker da blir et poeng.
Jeg synes ikke det er noe galt i at Donald har mobiltelefon, da dette i seg selv ikke behøver å lages til noe stort poeng, men hvis det lukter lang vei at her har historieskaperen anstrengt seg for å fange moderne strømninger blir det fort veldig krampaktig.
Jag bare synes nederlandskproduserte Donald-historier ofte (ikke alltid) har en tendens til å bli i overkant progressive og representerer en type Donald-historier jeg ikke er så glad i.
McDuck og Gråstein kappes om et tillitsverv/medlemsskap/oljefelt/maleri/hvasomhelst. Gråstein jukser, men Skrue får hjelp av Donald slik at Gråstein taper til slutt. Skrue oppdager at tillitsvervet/medlemsskapet/oljefeltet/maleriet/hvasomhelsten ikke er så attraktivt som han trodde - snarere tvert om. I siste rute jager Skrue Donald ut av bildet av en eller annen grunn.
Er litt lei av alle Klodrik-episodene, hvor Klodrik har fått en ny dille, og selvfølgelig skal ha med seg Donald på allslags ville påfunn og opplegg. Det går selvfølgelig helt på trynet, og går ut over Donald og hans hus/eiendeler, mens Klodrik går fri.
Også episodene hvor Ole,Dole og Doffen har noe de brenner for, f.eks en artist eller et spill. Donald liker ikke det de liker, men tilslutt blir han overbevist, og tar selvfølgelig over hele greia.
Wavy skreiv:
Helt enig. Andeby bør være tidløst (hvertfall innenfor et tiår eller to), men samtidig fleksibelt, som gjør at man har mulighet til nye historieideer og -konsepter, (se hvor godt det f.eks. funka i "Himmeløya" av Barks).
Jeg liker heller ikke den "moderne Donald", og synes ikke han kler mobil, enda mindre Ole, Dole og Doffen.
Greia med at Donald flykter til Langtvekkia (eller noe sånt) i slutten av en historie, blir brukt veldig, veldig ofte, særlig som følge av at han gjorde noe katastrfalt i den nye jobben sin, etter å først ha vært ekspert i det.
Er så lei av Donald-Rakker-Duck historiene... Så godt som det samme på går hver eneste gang, samt at det er et konsept som var genialt første gangen det ble skapt, men som utvikler seg til noe tungt og tåpelig i lengden.
Selvfølgelig i tillegg til alle historier som inneholder Mikke.
whitesand skreiv:
Du kom meg i forkjøpet med det der. Personlig er jeg drittlei det scenariet der. Det var knapt nok morsomt første gangen, og i hvert fall ikke når man er kommet til del 623414, eller noe sånt.
I tillegg er jeg lei historier hvor Donald og Anton konkurrerer på en eller annen måte, og Anton får en urettferdig seier utelukkende grunnet flaksen hans. Uten at jeg har sjekket opp i dette har jeg et inntrykk av at dette var verre før, og at man i den senere tid har blitt flinkere til å gjøre slike historier mer uforutsigbare.
oyoy, ut i fra dette innlegget virker det som om alle historier er helt elendige! Fokuser på det positive i stedet! Tenk om "The wise little hen" aldri hadde blitt laget?! Så meningsløse liv vi hadde hatt da xD
Donald Dilla95 skreiv:
Var det ikke du som nettopp mente at alle historier der Mikke er med er elendige?
Jo, ALLE Mikke historier er elendige, (untatt kanskje noen gamle klassikere av Gottfredson) men ikke Donald-histroier :D (Untatt selvfølgelig Donald-Rakker-Duck og Vicar)
Jeg misliker sogene om monster. Til dømes der Donald blir til et monster, der kjemikalier blir til et monster, eller liknende. De er urealistiske og uinteressante. På en eller annen umulig måte blir monsteret til, før det ødelegger heile byen, og så blir det ødelagt/forandra tilbake til Donald/noe anna. Jeg klarer ikke å sette fingeren på hva det er som gjør at jeg misliker dem, men mislike dem gjør jeg.
Jeg er lei av oppfølgere av Barks historier, enten det er den ene eller andre den andre som har laget dem.
Her er et par jeg kommer på i farten:
* Donald har utrolig nok funnet seg en profesjon han mestrer, faktisk er han best i byen på området. Innledningsvis går det strålende, men det største og viktigste (og gjerne tredje) oppdraget ender i katastrofe og Donald får hele byen på nakken.
* Antons flaks forsvinner plutselig, og han er selvsagt fra seg på grunn av dette (det har jo aldri skjedd før!) Helt til slutt i historien viser det seg at all uflaksen har ledet mot en enorm fortjeneste og at Fru Fortuna dermed var med ham hele tiden.
Og til slutt en detalj som ikke er en historieidé i seg selv:
* Petter arbeider tilfeldigvis med det Donald, Skrue eller noen helt andre trenger hjelp med.
Fisken skreiv:
Det her er mitt favorittplot!! Ingenting er som en overivrig Donald som snubler ved målstreken.
En historieidé jeg er lei av: Noen (Donald, Dolly, Guffen eller noen andre) mener at Bestemor Duck jobber altfor hardt og fortjener en avslappende ferie. Bestemor blir nokså motvillig sendt til et eller annet sted som skal være svært avslappende. Hun ender opp med å jobbe like mye der som hjemme, og fortsetter akkurat som før når hun kommer hjem igjen. Donald/Dolly/Guffen blir frustrert eller oppgitt.
Fisken skreiv:
Jeg synes denne ideen inneholder tilstrekkelig mye mulighet for variasjon til at den fremdeles tåler å gjenbrukes. Både måten det går galt på, når det går galt og hvor galt det går varierer. Og siden ikke alle historier der Donald er blitt ekspert på noe faktisk ender med katastrofe er det ikke slik at man nødvendigvis vet akkurat hvordan det går når man begynner å lese historien.
Dette er virkelig irriterende. At Petter klarer å lage umulige vidundermaskiner i løpet av noen timer er greit. At han tilfeldigvis har omtrent det som trengs liggende i haugen av ubrukelige oppfinnelser er greit. At han tilfeldigvis akkurat ble ferdig med å lage nettopp den duppedingsen noen kommer inn døren og spør etter er ikke greit.
Det kan virke som at en del ting jeg i utgangspunktet synes er litt komisk, her blir sett på som umorsomt og irriterende. For at eksempel at Skrue blir rasende på stakkars Donald, som får skylda uansett, og at Petter Smart alltid har det med å ha oppfinnelser klare nøyaktig på det tidspunktet en trenger dem. Begge deler er (var?) i grunnen litt småmorsomt, synes jeg, men kanskje er det ikke lenger det på grunn av at det skjer så ofte og at vi har sett det så mange ganger?
Når jeg leser denne tråden kan det nesten virke som at alle historier på en eller annen måte mislikes av noen :)
Tommy skreiv:
Det er nok tilfelle.
Ja, begynner å bli litt lei av historier som involverer Donald, Anton, Raptus eller noen av de andre Andebyborgerne...
Da er det kanskje bra at redaksjonen nå satser på flere historier om bipersonene, for eksempel nabo Jensen og Stormogulen.