Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com.

Beste/verste tiår

edited February 2007 in Donaldisme

Disney-tegneserier har nå utkommet i snart 8 tiår. Hvilket tiår har vært best og hvilket verst? Her er en kort presentasjon av de ulike tiårene:

1930-tallet:
Floyd Gottfredsons storhetstid. Donald dukker opp i 1934.

1940-tallet:
Gottfredson er over toppen, men Barks dukker opp.

1950-tallet:
Barks' storhetstid. Paul Murry dukker opp.

1960-tallet:
Barks er over toppen, men holder stadig høy standard. Paul Murry holder stadig koken.

1970-tallet:
Paul Murry holder stadig koken. Italiensk materiale får større utbredelse i Skandinavia. Vicar og Branca dukker opp.

1980-tallet:
Don Rosa, William van Horn og Marco Rota markerer seg.

1990-tallet:
Don Rosas storhetstid. William van Horn, Marco Rota m.fl. fortsetter å markere seg.

2000-tallet:
Don Rosa, William van Horn og Marco Rota fortsetter å markerer seg. Flere norske forfattere og tegnere dukker opp.


Dersom jeg skal prøve meg på en rangering av de ulike tiårene blir det omtrent slik:
1. 1950-tallet
2. 1990-tallet
3. 1930-tallet
4. 1960-tallet
5. 2000-tallet
6. 1940-tallet
7. 1970-tallet
8. 1980-tallet

Comments

  • edited November -1

    Er vel ikke helt uenig med listen din, men vil gjøre noen små forandringer...

    1. 1950-tallet
    Joda, dette er kanskje det beste 10-året, kanskje hovedsaklig på grunn av Barks og Murry, men også på grunn av folk som Scarpa, Bottaro, Carpi, Dick Moores og Tony Strobl. I tillegg må man ikke glemme forfatterne bak historiene som disse tegnet.
    2. 1940-tallet
    Dette 10-året synes jeg er langt bedre enn hva du foreslår, hovedsaklig pga. de lange, meget gode Barks-historiene, men jeg vil også nevne folk som Murry, Moores, Gil Turner og Carl Buettner. Dessuten var det som Gottfredson tegnet dette 10-året fortsatt meget lesverdig.
    3. 1930-tallet
    Et fantastisk 10-år for Gottfredson og tildels Taliaferro, mne ikke så mange utenom disse som gjør seg gjeldende angående tegningene.
    4. 1990-tallet
    Enig at dette er et godt 10-år, mye pga. Rosa og Rota, men vil også trekke frem folk som Ferioli, Vicar og Branca. Dette var det 10-året da jeg føler at man igjen ville forsøke å satse på kvalitet, kanskje etter å ha sett at ting hadde ikke vært så bra de foregående årene. Også veldig mye godt Hollandsk-produsert stoff.
    5. 1960-tallet
    Fortsatt mye bra fra folk som Barks og Murry, og mange av de italienske seriene er også svært gode dette 10-året. Dessverre ble det også laget mye svært dårlige ting dette 10-året, som gjør at det ikke posisjonerer seg høyere.
    6. 2000-tallet
    Ikke dårlig, fortsatt mange brukbare tegnere, og få ting er direkte dårlige, men føler likevel at det har vært en viss nedgang, da det er lengre mellom de store høydepunktene enn hva det var på 90-tallet.
    7. 1980-tallet
    Ganske langt mellom høydepunktene her, mange svake tegnere og lettvindte historier. En del bra tegnemessig fra Vicar og Branca dog. Må selvsagt ikke glemme Don Rosa som dukket opp på slutten av 10-året, som gjorde at 10-året likevel kunne by på en del gode ting.
    9. 1970-tallet
    Barks var blitt pensjonist, Murry og Strobl var ikke lenger så inspirerte. Vicar dukker riktignok opp, men selve historiene han tegner, er sjeldent spesielt interessante. Masse svake historier tegnet av folk som Tello og Gil-Bao.

  • edited November -1

    Halvor skreiv:

    Er vel ikke helt uenig med listen din, men vil gjøre noen små forandringer...

    OK, mye fornuftig i det du sier, men 1970-tallet skal vel være nr. 8 på din liste - ikke nr. 9?

  • edited November -1

    Uff, dette var alt for vanskeleg. Skal vel innrømme at det meste frå 1960-talet til slutten av 1980-talet har eg ganske liten kunnskap om. Likevel, trur eg vil rangere omtrent sånn:

    1. 1950-talet. Einig, Barks' storheitstid fortjener å toppe lista.
    2. 1940-talet. Sjølv om Barks' storheitstid var på 50-talet, var han allereie på 40-talet ein betre serieskapar talet enn alle andre som nokon gong har laga Disney-teikneseriar både før og etter han.
    3. DELT - klarer ikkje å bestemme meg for kva som er best av 1930-talet og 1990-talet. 1930-talet hadde mange geniale undervurderte seriar, men 1990-talet var starten på noko verkeleg stort for Egmont. Eg har ikkje tal på kor mange nye fantastiske serieskaparar som kom inn i stallen til Egmont på nittitalet, men det var mange. Som høgdepunkt må nemnast den fantastiske revitaliseringa av Mikke Mus, gjennomført av Erickson og Ferioli, Skrues liv av Don Rosa, at Barks skreiv eit nytt høgkvalitetsmanus for første gong på lenge, og at det norske publikumet fekk kontakt med William Van Horn for første gong. Og det kan heller ikkje leggjast under ein stol at Don Rosa laga veldig gode historier på 1990-talet -- alt han har laga etter nittitalet er atskillig svakare enn dei meisterverka han klarte å prestere tidleg på nittitalet.
    5. 1960-talet. Barks var framleis aktiv, nordmenn fekk ein eigen publikasjon dedikert til italienske historier, og Scarpa byrja for alvor å vise seg.
    6. 1980-talet. Kanskje langt mellom høgdepunkta, men høgdepunkta, som Mitt liv i et eggeskall, opprettinga av Gladstone og utgivinga av CBL, lyste VELDIG opp. Pluss at ein har litt nostalgifaktor, såklart.
    7. 2000-talet har bydd på seriar som Hall of Fame og CBSV, og den beste historia så langt i tiåret er sannsynlegvis World of the Dragonlords, men elles har historiene ... OK, eg synest at Egmont-historiene har holdt eit ganske høgt nivå, men finn stadig mindre eg liker blant dei italienske (langt mindre enn eg har gjort tidlegare iallfall), og i Sambandsstatane produserast jo omtrent ingenting lenger. Nederlandske historier held eit høgt nivå, men det er ikkje heilt min stil. Og sjølv hos Egmont er det vanskeleg å peike på klare høgdepunkt om ein ser bort frå Van Horn (Rosa og Rota har tapt seg ein del begge to); snittkvaliteten blant serieskaparane vil eg seie at er større enn den har vore dei siste tjue-tredve åra, men det er ikkje som hever seg merkverdig over dette snittet, eigentleg.
    8. 1970-talet. Huh... Klarte eg å putte tiåret til Freddy Milton på sisteplass? Korleis klarte eg det?

    Med forbehold om at lista sikkert endrer seg jamnleg.

  • SvKSvK
    edited November -1

    Mange av disse tiårene vet jeg lite om, og derfor lager jeg ikke en fullstendig liste.
    Men jeg vil uansett trekke frem 90-tallet som nr.1. Mye av grunnen til det er nevnt allerede, med Don Rosa som viktigste grunn. I tillegg utviklet DD&Co seg i veldig positiv retning med flere sider og historier, og vi fikk nye, egne serier som Mikke Krim og Fantonald. I tillegg hadde pocketene en veldig sterk periode.

    80-tallet synes jeg er bedre enn mange hevder. Riktignok mye svakt på Mikke Mus-fronten og når det gjelder fortsettelseshistorier, men jeg synes også det var mye av bra av 10-sidershistorier. Mye morsomt der, i tillegg til at Vicar og Branca bidro med gode tegninger til disse. Den beste perioden for pocketene startet dessuten etter min mening i andre halvdel av 80-årene (og fortsatte altså langt utover 90-tallet).

    2000-tallet vil jeg nesten kalle direkte svakt, men kvaliteten er verre nå enn den var i starten av tiåret. Pocketene har tapt seg skikkelig. De italienske historiene er blitt kortere, og det har kommet inn heller dårlige Egmont-historier. Selvsagt finnes det en del unntak fra dette, f.eks. nye historier om Fantonald.
    Når det gjelder DD&Co, har bladet etter min mening blitt så svakt at jeg nylig sa opp abonnementet mitt. En slik avgjørelse sitter langt inne når man eier de siste 21 årgangene komplett, men det er rett og slett blitt alt for langt mellom høydepunktene nå.

  • edited November -1

    På 30-tallet har vi Gottfredson i sett ess og avisseriene med Mikke fra de dagene er noen av de beste Disney-seriene noen sinne i min bok. Noen kule ensidere, ellers er det vel ikke så mye å snakke om.
    På 40-tallet er det de første Barks-historiene som selvsagt er ville, og det var vel på 40-tallet Manuel Gonzales og Bill Walsh lagde de syke surrealistiske ensiderne sine med Langbein i hovedrollen.
    Så er det 50-tallet med Barks i klasseform og jeg synes Donaldblader fra 50-tallet er flott lesing. Ulvehistoriene til Turner er flotte.
    På 60-tallet er det mye dritt, men vi må ikke glemme flere bra Barks-historier (også en del av de som ble tegnet av andre), Klodrik-historiene til Kinney & Hubbard og mesterverkene til Scarpa, Bottaro og kompani.
    70- og 80-tallet har jeg ikke lest så mye fra. Men på 80-tallet var det mye bra: Eventyr fra onkel Skrues skattkiste-serien, den første Donald Villand-historien, Mitt liv i et eggeskall, Orientekspress-historien til Jan Gulbransson, Solens sønn, seriene til Volker Reiche osv. Meg bekjent stod vel så godt som ingenting i DD&co i de dager.
    90-tallet blir mye nostalgi. Don Rosa. Mau Heymans. Van Horn. Rota. Pocketer. Diverse (Egmont-)historier fra 1995-99 som jeg husker fra min glade barndom.
    2000-tallet, vel, gjennomsnittskvaliteten på historiene er grei nok, men det er få store høydepunkter. Van Horn holder koken. Marco Rota og Don Rosa har tapt seg. Fantonaldhistoriene til Pihl & Smet tar av.

    Så om vi rangererer, da:
    1. 50-tallet. 2. 30-tallet. 3. 40-tallet. 4. 90-tallet. 5. 80-tallet. 6. 60-tallet. 7. 2000-tallet. 8. 70-tallet.

  • edited November -1

    Vegar skreiv:

    Så er det 50-tallet med Barks i klasseform og jeg synes Donaldblader fra 50-tallet er flott lesing. Ulvehistoriene til Turner er flotte.
    På 60-tallet er det mye dritt, men vi må ikke glemme flere bra Barks-historier (også en del av de som ble tegnet av andre), Klodrik-historiene til Kinney & Hubbard og mesterverkene til Scarpa, Bottaro og kompani.
    70- og 80-tallet har jeg ikke lest så mye fra.

    Hva synes du om Paul Murry? Selv anser jeg ham som svært viktig når det gjelder Mikke serierene. Mange vil nok si at han betydde mye på 1960- og 1970-tallet.

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    Hva synes du om Paul Murry? Selv anser jeg ham som svært viktig når det gjelder Mikke serierene. Mange vil nok si at han betydde mye på 1960- og 1970-tallet.


    Det vet jeg, men personlig har jeg ikke så mye til overs for seriene hans. Leste et sted at Paul Murry alltid så på tegneserier kun som en jobb han skulle tjene penger på. Det synes jeg skinner veldig tydelig gjennom, tegningene er flotte de, men upersonlige og sterile. Dessuten liker jeg ikke personligheten Mikke har i Murry-historiene, spør du meg er Murrys Mikke grunnlaget for den snusfornuftige og "perfekte" fjotten som gjør at mange hater figuren. Dessuten irriterer det meg at nesten alle bifigurene til Murry ser ut som de skal til å sovne hvert øyeblikk.

    På den annen side finnes det fantastiske Murry-historier også, nevner den med Spøkelseskladden.

  • edited November -1

    Korleis kan Murry vera grunnlaget for ein snusfornuftig og perfekt fjott når han omtrent ikkje skreiv manus?

  • edited November -1

    Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

    Korleis kan Murry vera grunnlaget for ein snusfornuftig og perfekt fjott når han omtrent ikkje skreiv manus?

    Tenker vel mer på manusene han tegnet, like greit å kalle dem Murry-historier siden vi jevnt over ikke vet hvem som skrev dem.

  • edited November -1

    Vegar skreiv:

    Leste et sted at Paul Murry alltid så på tegneserier kun som en jobb han skulle tjene penger på.


    Dette er kanskje litt unyansert. I Germunds utmerkede innledning til HOF-boka om Murry, får vi mer inntrykk av at mannens kyniske syn på serierene først kom mot slutten av karrieren - når han ikke lenger fikk noen gode manus å jobbe med. I hans glansdager synes jeg det virker som om han la både kjærlighet og entusiasme i arbeidet sitt. Ingen kan tegne regn og tåke som Murry!

    Når det gjelder manus, er de fleste gode Murry-historiene skrevet av Carl Fallberg, og det er nok først og fremst hans fortjeneste at fortellingene ble så bra (min mening) til tross for at helten som du påpeker er i prektigste laget.

  • edited November -1

    Jeg registrerer at 70-tallet i denne tråden jevnt over kommer dårligst ut i rangeringen av beste/dårligste tiår. Siden dette var mitt første tiår i donaldismens verden er jeg kanskje noe forutinntatt. Og i etterkant innser jeg at det kom mye møl fra Gutenberghus (Egmont in spe). D-historiene om Bongo, Tut-Tut og Lille Hiawatha er vel ikke akkurat i verdensklasse, for å si det mildt. Og Murry og Strobl var kanskje for nedadgående. Så, hvis man bare ser på DD&Co var dette godt mulig det svakeste tiåret. Men samtidig må man ikke glemme de italienske (pocket-/månedshefte-)seriene! Dette var tross alt tiåret da Giorgio Cavazzano (etter min mening den mest banebrytende Disney-tegner siden Gottfredson, Barks og Scarpa) slo ut i full blomst! Scarpa og Carpi produserte fortsatt mye bra stoff. Dessuten gjorde habile tegnere som Rota og Vicar sin entré på scenen. Godt mulig 70-tallet fortsatt kommer dårligst ut. Men glem nå ikke disse geniene! :-)

  • edited November -1

    Einig. 70-talet havna diverre sist på mi liste -- men eg klarer på ingen måte å kalle det eit DÅRLEG tiår av den grunn.

  • edited November -1

    Karamell skreiv:

    Men samtidig må man ikke glemme de italienske (pocket-/månedshefte-)seriene! Dette var tross alt tiåret da Giorgio Cavazzano (etter min mening den mest banebrytende Disney-tegner siden Gottfredson, Barks og Scarpa) slo ut i full blomst! Scarpa og Carpi produserte fortsatt mye bra stoff. Dessuten gjorde habile tegnere som Rota og Vicar sin entré på scenen. Godt mulig 70-tallet fortsatt kommer dårligst ut. Men glem nå ikke disse geniene! :-)

    Personlig synes jeg ikke Scarpa på 70-tallet var så veldig god. Slett ikke dårlig, men synes tegningene hans er litt preget av hastverksarbeid, og er langt fra så elegante som de var på 50- og 60-tallet. Han er derimot en tegner som klarte å forbedre stilen sin igjen senere år, og det står det respekt av. Det finnes mange eksempler på tegnere som bare ble svakere og svakere etterhvert som årene gikk, og få av disse klarte å gå såpass mye i seg selv at de var i stand til å innse dette, og dermed gå litt tilbake til den stilen de hadde tidligere år, noe jeg synes Scarpa klarte.
    Når det gjelder Rota, var han absoultt bra dette 10-året, men synes at det var først litt senere at han virkelig fikk den elegante tegnestilen som vi kjenner idag.
    Angående Vicar, så var han absoultt bra helt fra begynnelsen av, men jeg synes han ble enda bedre utover 80- og 90-tallet. Dessuten fikk han sjeldent spesielt gode manuser de første årene i sin karriere, historiene var ofte svært korte og enkle. Det finnes dog hederlige unntak.

Sign In or Register to comment.

Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?

Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!

Har du lest forumreglane?