Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com eller krice krøllalfa kvakk punktum no, og vi vil invitere deg så raskt vi kan.

Blir man dum av å lese Donald Duck?

edited January 2007 in Donaldisme

Spørsmålet blei stilt i eit anna forum, og eg bestemte meg for å svare på det. Svaret blei ganske langt og eg blei på grensa til fornøgd med det, så eg tar det like godt her òg.

Øyvind skreiv:
> Ja jeg tror det og enkelte her på news som skryter av sin omfattende Donald
> Duck lesing og vedkommendes mange helt tåketomme totalt hjerneblåste
> politiske innlegg tyder på at man blir dumme av å lese Donald Duck.

Tja, blir ein dum av Donald Duck? Eigentleg eit veldig interessant spørsmål som kan ha fleire sider. Eg går ut frå at det opprinnelege innlegget er ironisk skrive, men veljar å svare alvorleg på det likevel.

På ei side *følast* det jo openbart at nei, det blir ein ikkje. Donald lesast av menneske frå alle samfunnslag og av alle politiske retningar. Bokserien «Donald Duck: De komplette årgangene» har hatt forord av både Aslak Sira Myhre (1) og Siv Jensen (2). Donaldismen-forfatter Jon Gisle er dommer, cand.philol. og cand.jur. (3), fleire norske donaldistar er professorar. Eg går nærmest ut frå at ein ikkje kan vera gjennomsyra dum og samtidig klare å bli utdanna dommer eller professor i matematikk ved UiO (4), så det faller nok ganske naturleg å gå ut frå at ikkje alle blir dumme av å lese Donald.

Men sjølv om ikkje alle blir *dumme*, kan det hende at seriane likevel er *fordummande*?

Til ein viss grad: Ja, alt er skadeleg i for store dosar. Om ein titter på det som finst av donaldistorganisasjoner, og då spesielt i Noreg, er det ikkje uvanleg at dei som sit høgt oppe i desse organisasjonane lett kan oppfattast som ... vel, sære. Og det som diverre kan hende når ein får litt for mykje Donald, er at ein gløymer at det finst ei verd utanfor. Ein kan sperre ute at det finst andre gode teikneseriar (for tjue-tredve år sidan blei det sett som styggedom og nærmest eksklusjonsgrunnlag dersom ein donaldist prøvde å hinte frampå om at det eksisterte *andre* gode teikneseriar enn Carl Barks (5)), og ein kan sperre ute at det finst ei verd utanfor teikneseriane i det heile tatt. Det siste er heldigvis ikkje så vanleg, men i og med at det *forekjem*, kan ein jo verkeleg byrja å lure på korvidt det verkeleg er noko i at Donald er fordummande.

Med jamne mellomrom byr Donald-historiene på ein del fakta, og fleire Donald-lesarar har uttrykt at dei har lært ting frå den-og-den historia og at dei difor føler at Donald er eit glimrande læremiddel (6). Ting ein har lest i Donald, og så plutseleg fått bekrefta i ei samfunnsfagtime at «oi, det STEMMER jo», eller ein har lest ein artikkel der forfattaren av den aktuelle teikneserien skriver at «alt dette er basert på verkelege stader, hendingar og objekter (bortsett frå det openbare plottet eg har lagt til sjølv for å *løyse* dette problemet)». Eg skal ærleg innrømme at eg hadde stor hjelp av Don Rosas teikneserie om hinduismen (7) då eg sjølv hadde eksamen i religion for seks år sidan, og ser en mot italienskproduserte donaldhistorier har dei ofte gått meir direkte til verks og laga teikneseriar som illustrerer faktiske historiske hendingar og eigentleg berre er komprimerte energy-bars av kunnskap (8). Sjølvsagt må dette lesast med tunga såpass rett i munnen at ein ikkje tar det for god fisk at Columbus hadde ein dekksgut som heitte Amerigo Langbein eller kva det no var han heitte, men slike historier er det likevel utruleg mykje å lære av.

Problemet oppstår sjølvsagt når nokon tar dette litt for langt, og gløymer at Disney-seriar eigentleg er fiksjon og såleis tar *alt* som står i Donald for god fisk. Det blir som med Da Vinci-koden (9) - folk protesterer og demonstrerer mot at Dan Brown våger å hevde at det kan stemme at Jesus fekk barn med Maria Magdalena, og bit seg ikkje fast ved å leggja merke til at boka er fiktiv og at Dan Brown ergo heller aldri har hevda at dette kan stemme, han har berre skrive ein roman om det. Tar ein all fiksjon for god fisk, får ein problemer uansett om fiksjonen inneheld snakkande ender utan bukse eller ikkje.

Dei som tar Donald for alvorleg, vil alltid få problemer, då både Carl Barks og Don Rosa og alle dei andre serieskaparane i hovudsak er interesserte i å skrive morosame og/eller spennande fiktive historier, og ingen av dei nevnte og få om nokre andre Disney-serieskaparar innesit høgare utdanning i geografi, historie og samfunnskunnskap, utan at eg kallar serieskaparane dumme av den grunn. Men skal ein lese Donald, *må* ein ta alt med eit trillebårlass med salt. Sjølvsagt er det berre fiksjon at det er to kuleforma folkeslag som lager jordskjelv ved å rulle seg mot underjordiske søyler (10), og at verdshistorias største skatt som mellom anna inkluderer Den hellige gral ligg i ein skjult kjellar i Rannock Moor (11). Det er slike ting forfattarar tar seg fridom til å dikte opp, og ofte er det fleire feil i den tilsynelatande riktige informasjonen som leier fram til det openbart fiktive òg -- som i Da Vinci-koden (eg skal ikkje ta stilling til Hellig blod, hellig gral og teoriane som presenterast der, då det er ei bok eg ikkje har lest, men det er iallfall grundig feil å gå ut frå at det som står der er riktig basert på at det presenterast som sanning i Da Vinci-koden). Eg meiner, sjølv Don Rosa, som av mange er kjent som «DEN Disney-skaparen som aldri dikter opp geografiske og historiske ting, men presenterer dei nøyaktig slik han fann dei i kjeldene sine», skriver om ein by som heiter Andeby i ein delstat som heiter Calisota, ein by og ein stat som det er heilt umogleg å finne på noko amerikakart. Og før eg blir møtt med «ja, men det er jo byen han er stuck med, den er han jo tvunge til å bruke, hadde det vore opp til han sjølv hadde han sikkert latt endene bo i New York eller Los Angeles eller Louisville eller noko sånt»:

- I «Sølvstrømmen» (12) har Don gjort fleire blundarar med vilje: «I hope history buffs will forgive me for two intentional inaccuracies. The route to the Klondike was from the town of Skagway over the White Pass, or from the town of Dyea over the Chilkoot Pass. But who's ever heard of Dyea or the White Pass? Therefore, I mixed and matched. I had to include Skagway in this tale, as famous as it is in the Yukon legends. Yet the other intentional inaccuracy is in the disappointing truth that it's the American Skagway that was the lawless, crime-ridden murder-capital of North America, not the peaceful Canadian town of Dawson City where the Northwest Mounted Police kept strict law and order.» (13)

- I «Tidstyvene» (14) fryser B-gjengen tida slik at alle og alt anna enn dei ikkje klarer å røre på seg. Likevel stivner ikkje luftmolekylene. Dette veit Don at ikkje stemmer, men han valde å lage historia slik likevel: «I did not FORGET that the air molecules would have been frozen in my "On Stolen Time" story; I chose to IGNORE the fact in order to tell the tale.» (15)

- Don hevder at handlinga i historiene hans er lagt til 1950-talet, men samtidig påpeiker han at ein ikkje kan ta dette for alvorleg og at han har brutt med dette konseptet fleire gonger: «I maintain (as more a private bit of knowledge than anything else) that my stories take place in the early-mid... sometimes late 50's. However, I am well aware of times that certain things in the background might violate that SLIGHTLY -- and so far it has been in the form of satellites in two different stories; the ones in "The Duck Who Fell to Earth" and a Brutopian "Sputnik" in "The Curse of Nostrildamus". I always draw them as 1957 style Rooski Sputniks (and in fact called that one same), so I think a satellite here and there doesn't violate my time frame. However, OTHER things do, such as there being LOTS of satellites in orbit in "Duck...Fell...", a weather satellite with a camera being used by a TV weatherman in that same story (the gag wasn't worth it, so I shoulda lost that'n), and some reference to a giant hamburger chain a la McDonald's in the second tale I ever did (which I can't recall the title of!).» (16)

Som desse døma viser: Alle Disney-serieskaparar, sjølv dei mest respekterte som Don Rosa, legg ofte inn detaljar som dei veit at er direkte feil i historiene sine, for å skape betre fiksjon av det (i Internettets tidsalder er kjeldekritikk viktigare enn nokonsinne - at det er eit negativt trekk at kjelda er fiktiv burde vera openbar, men i mange tilfelle er det diverre tydelegvis ikkje sånn). Ergo går det ikkje an, om det skulle herske nokon tvil, å ta *alt* som står i Donald for god fisk. Kva er det så som gjer at enkelte gjer det likevel? At ein blir dummare av å lese Donald? Det tviler eg sterkt på. Hadde det vore tilfelle, hadde det vore langt fleire som hadde pådratt seg kraftige hovudskader ved forsøk på å bade i pengar, og dei grådigaste iblant oss hadde saumfart Rannoch Moor etter denne skatten for nokre år sidan.

Til ein viss grad blir ein nok dummare av å lese Donald, på same måte som ein blir dummare av *all* populærkultur. Ofte vil denne dumheita ikkje vera merkbar i det heile tatt. Ofte vil den utspele seg i at ein får litt skylapper for alt som ikkje har med Donald å gjera. For å bruke meg sjølv som døme - eg *har* viktigare ting å gjera i kveld, men fann problemstillinga «blir man dum av å lese Donald Duck?» så interessant at eg valde å heller bruke kvelden på å skrive eit svar på det. Openbart ei dum handling. Men det er ikkje ei dum handling som gjeld spesielt for Donald Duck, det er berre eit resultat av å vera hekta. Og i praksis vil det eigentleg ikkje vera eit *problem* for meg før eg blir så blind på Donald Duck at eg tar alt som står der for god fisk. Det er eit problem som absolutt forekjem blant donaldistar, men eg vil ærleg talt gå ut frå at det er minst like normalt blant Harry Potter-fans, eller Ringenes Herre-fans, eller Star Wars-fans, eller Firefly-fans, eller Hotel Cæsar-fans (kor mange telefonar har TV2 fått frå folk som vil bestille rom?). Dette er altså ikkje eit problem som kjem frå å vera hekta på Donald, men eit problem som kjem frå å vera hekta på fiksjon generelt.

> Nå er kanskje et erfaringsgrunnlag på en person lite, men kanskje andre kan
> bekrefte at man blir dum av å lese Donald Duck.

Når det gjeld erfaringsgrunnlaget ditt her, Michelsen, er *sjølvsagt* eit erfaringsgrunnlag på ein person lite. Filosofisk sett er det heilt umogleg å utleie årsak frå virkning, og skal ein gjera det likevel må ein ha eit langt større grunnlag enn ein person. Sjølvsagt *kan* det vera at denne vedkomande har blitt «dum» nettopp av å lese Donald Duck, men han kan like godt ha blitt dum av å pusse tennene på ein spesiell måte eller å høyra på ei spesiell rockeplate, så å utleie at Donald er fordummande basert på ein person er alt for tynt uansett (forutsatt at denne personen er dum i det heile tatt -- eg tar ikkje stilling til kven personen er og korvidt han faktisk *er* dum eller ikkje, eg seier berre at dersom han faktisk er det, har ein ikkje grunnlag for å seie at dette kjem frå Donald).

Vil forsåvidt leggja til at fleire av donaldlesarane eg kjenner, og mange av donaldlesarane eg ikkje eigentleg kjenner, er svært intelligente menneske. Då eg hadde muntleg eksamen før jul (grunnfagnivå), byrja sensor heilt uventa å diskutere Barks og Rosa med meg. Det er alt for mange intelligente menneske i landet som har eit forhold til Donald Duck til at det går an å utleie at ein blir dum av det.


Eg trur det vil vera lett å konkludere med at sjølv om Donald kanskje er noko fordummande, er det ikkje meir fordummande enn all annan populærkultur. For enkelte er kanskje Donald Duck så avgjerande at ein vipper utfor, men dette er ikkje spesifikt for Donald, det gjeld for alle fantasiunivers som for ei viss gruppe kan verke lokkande. Så for dei lettpåverkelege er Donald kanskje ikkje det optimale, og ein blir alt i alt ikkje *særleg* mykje smartare av å lese Donald heller (og definitivt ikkje dersom ein ikkje kan kjeldekritikk), men det finst likevel ganske mange donaldlesarar som det blir skikkelege folk av. (Sjølv om toget sjølvsagt har gått for sånne som meg for lenge sidan ...)

(1) Donald Duck og Co : de komplette årgangene 1959 del II (2004). Red. av Svein Erik Søland og Solveig Thime. Egmont Serieforlaget: Oslo.
(2) Donald Duck og Co : de komplette årgangene 1961 del III (2006). Red. av Svein Erik Søland og Solveig Thime. Egmont Serieforlaget: Oslo.
(3) Wikipedia (2006): Jon Gisle. Hentet 22:38, 19. januar 2007, fra http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jon_Gisle&oldid=1489674 .
(4) Universitetet i Oslo (2006): Nils Lid Hjort. Hentet 22:45, 19. januar 2007, fra http://www.cas.uio.no/Groups/0506Statistical/Lid_Hjort.html .
(5) Privat intervju med anonymisert kjelde, 9. november 2006.
(6) Informasjon basert på erfaring frå diskusjonsfora på Internett, utan at eg klarer å grave opp kjelder på ståande fot.
(7) Don Rosa (1996): «De ti avatarene», i bilag til Donald Duck & Co 26/1996.
(8) Eit døme er Guido Martina og Giovan Battista Carpi (1987) [1983]: «Kristoffer Columbus», i Donald Pocket 83.
(9) Dan Brown (2004): Da Vinci-koden. Bazar: Oslo.
(10) Carl Barks (1975) [1956]: «Landet under jorden», i Donald Duck & Co 7-10/1975.
(11) Don Rosa (2004): «Jakten på tempelridderskatten», i Donald Duck & Co 9-11/2004.
(12) Don Rosa (1993): «Sølvstrømmen», i Donald Duck & Co 29-31/1993.
(13) Don Rosa (u.å.): «The life and times of Scrooge McDuck - Episode 8» [omtale]. Hentet 23:10, 19. januar 2007, fra http://personal.sdf.bellsouth.net/d/a/danshane/scroopage/los292_1.htm .
(14) Don Rosa (1991): «Tidstyvene», i Donald Duck & Co 4/1991.
(15) Don Rosa (u.å.): «Don Rosa on himself». Hentet 23:18, 19. januar 2007, fra http://stp.ling.uu.se/~starback/dcml/creators/rosa-on-himself.html .
(16) Ibid.

«1

Comments

  • edited November -1

    Vel talt. selv om jeg ikke kan se at Dom Rosa er en av de store i Disney.

  • edited November -1

    Skal ein sjå på popularitet og interesse blant Donald-lesarar flest er han ikkje berre ein av dei store, han er sannsynlegvis den største. Og i dette tilfellet er han «han som alltid blir heva fram av fansen som den som aldri gjer historiske, geografiske eller fysiske feil», i forstanden «ifølgje fansen stor på akkurat det området» (og i den forstand det er ein positiv ting å liggja så tett opptil den verkelege verda som ein kan, er nok Don definitivt den største på det feltet, poenget mitt var at sjølv han gjer «feil», og han gjer dei med vilje).

    Ser ein på Disney-teikneseriar, og legg personleg smak til side og ser kven folk flest foretrekker, er nok Don slått berre av Barks når det gjeld å vera stor.

  • edited November -1

    Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

    Blir man dum av å lese Donald?.

    En kan lett bli provosert til å rope: **Nei!**
    Men nå er det ikke så enkelt å stille en diagnose på seg selv, og en skal være forsiktig med å kalle andre med samme interesse som dumme. Å lese er neppe fordummende, men dersom dette fortrenger andre impulser så er det ikke umulig at man går glipp av noe.
    For å unngå å bli stemplet som dum, bør man ha noen flere samtaleemner enn Donald når man er ute i det sosiale liv. Å diskutere favorittemnet kan man heller gjøre på AOL.

  • edited November -1

    Ærlig talt ... å påstå at man blir dum av å lese Donald er helt uten mål og mening. (Men jeg skal innrømme at jeg får litt fordommer mot folk som sier de leser _bare_ Donald. Tror jeg har kommet over noen sånne ... ikke at de trenger å være dumme for det, forsåvidt.)

    Men bra svar uansett, Olaf! Om ikke annet var det så intelligent at det motbeviste påstanden til hvem-det-nå-var. Bevis ved moteksempel :)

  • edited November -1

    Kristin skreiv:

    Men jeg skal innrømme at jeg får litt fordommer mot folk som sier de leser _bare_ Donald.

    Ja, det finnes faktisl litt mer her i verden. Siste jul leste jeg "Da Vinci koden", forrige jul eller deromkring, leste jeg Carl Sagens roman "Kontakt", bare for å nevne noen eksempler :-)

  • edited November -1

    Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

    Øyvind skreiv:
    > Ja jeg tror det og enkelte her på news som skryter av sin omfattende Donald
    > Duck lesing og vedkommendes mange helt tåketomme totalt hjerneblåste
    > politiske innlegg tyder på at man blir dumme av å lese Donald Duck.

    > Nå er kanskje et erfaringsgrunnlag på en person lite, men kanskje andre kan
    > bekrefte at man blir dum av å lese Donald Duck.

    Eh... Jeg skal vokte meg vel for å kalle andre dumme, men disse to sitatene var usedvanlig dumt skrevet av Øyvind som det refereres til her. Noe med stein... glasshus... single...

    1. Å ta noens politiske innlegg som "bevis" for at man blir dum av å lese Donald Duck er i beste fall dumt, når man vet at Donald-lesere spenner over hele det politiske spekteret fra RV til Fremskrittspartiet.

    2. Å argumentere på bakgrunn av et utvalg på en person er også i beste fall dumt gjort. Det er noe som heter "representativt utvalg". Siden alle individer er unike utgjør aldri én person noe representativt utvalg - uansett hva saken gjelder.

    Det er ikke angitt hvor gammel Øyvind er, men jeg antar at han enten er svært ung (kanskje foreldrene hans har sluttet å kjøpe Donald til ham :-)), eller at han har tenkt seg svært lite om når han skrev innlegget. Som sagt skal jeg ikke kalle noen dumme - men kloke folk kan skrive dumme ting av og til. Jeg velger å tro at det er dette som har skjedd i dette tilfellet. :-)

    Forøvrig et meget bra svar fra Olaf. :-)

  • edited November -1

    Ruben V. skreiv:

    Det er ikke angitt hvor gammel Øyvind er

    I den delen av det opprinnelege innlegget som eg ikkje siterte her, kom det fram at sist han sjølv leste Donald, var i 1966.

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    Kristin skreiv:

    Men jeg skal innrømme at jeg får litt fordommer mot folk som sier de leser _bare_ Donald.

    Ja, det finnes faktisl litt mer her i verden. Siste jul leste jeg "Da Vinci koden", forrige jul eller deromkring, leste jeg Carl Sagens roman "Kontakt", bare for å nevne noen eksempler :-)

    <offtopic>Da Vinci-koden gikk unna på to dager hos meg, Digital festning på fem timer. Noe som kan tyde på spenning blandet med ikke så voldsomt sofistikert litteratur. Men så skal jeg ikke påstå at ikke jeg er sær</offtopic>

    Om man blir dum av å lese Donald? Neh. Tror ikke det. Det ville jo vært voldsomt kjedelig om iq'en min sank ytterligere... :)

  • edited November -1

    Moren og faren min er lærere og de sier at finnene er de som kan å lese best her i verden, men da er de også de som leser mest Donald. Jeg for min del har lært ganske mye av å lese Donald. Særlig når det gjelder Don Rosas historier.

    Det eneste jeg tror man kan bli dum av, av å lese donald, er i historiene der det står f.eks. Hoskekollen i stedet for Hollmenkollen. Særlig små unger som ikke vet så mye om plasser, kan fort missforstå dette å tro at dette er et virkelig sted. Det er på grensen til vranglære.

  • edited November -1

    Men Donald er jo fiksjon. Det er ikkje meint å vera dokumentar. Då er oppdikta stader lov, og det har til og med fordelar. Sjå til dømes på Andeby, som kan ha alle dei severdigheiter og attraksjonar ein har bruk for fordi staden ikkje finst i verkelegheita.

    Ein kunne sjølvsagt ha laga teikneserie om livet i ein ekte småby istadenfor. Men hadde det vore ein brøkdel så interessant?

  • edited November -1

    Kjetil McDuck skreiv:

    Moren og faren min er lærere og de sier at finnene er de som kan å lese best her i verden, men da er de også de som leser mest Donald. Jeg for min del har lært ganske mye av å lese Donald. Særlig når det gjelder Don Rosas historier.


    Godt poeng. Jeg tror ikke at man blir klokere eller dummere av å lese Donald, men mange lærer nok å LESE bedre fordi historiene er så spennende og teksten er stykket opp i overkommelige biter. Jeg kunne lese ganske bra da jeg begynte på skolen, og det var takket være en viss and.

  • edited November -1

    Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

    Ein kunne sjølvsagt ha laga teikneserie om livet i ein ekte småby istadenfor. Men hadde det vore ein brøkdel så interessant?


    Hvis man valgte å lage tegneserie om Halden så. :)

  • edited November -1

    Med Wig Wam i hovedrollene,

  • edited November -1

    Ja, det hadde vært noe det. Men de er for tiden opptatt med å planlegge årets rocke-julekalender, så en tegneserie må nok vente en stund til. :)

    (jadda, Laffen, dette er veldig on-topic det)

  • edited November -1

    Om man blir dum av å lese Donald, er vel heller tvilsomt. Men motsatt, blir man klok av det? Jeg registrerer at enkelte herværende forum-medlemmer flere ganger bruker sitater fra, eller referer til tegneserieutgivelser når de diskuterer forskjellige temaer i diskusjonsfora på internett. For eksempel benyttes Fantomet Krønike som referanse når historiske begivenheter og årstall diskuteres, og i et annet tilfelle benyttes en Don Rosa historie som referanse på hvordan eiendomsforholdene til søppel er i USA.
    Men bør man stole på at opplysninger i en donald-historie eller andre underholdningsserier er korrekt? Man kan sikkert lære noe, og plukke opp kunnskap om diverse ting, men å stole blindt på informasjon fra en slik type serie er etter min mening i beste fall naivt.

    Vi får håpe at det ikke er Don Rosas overdrevne sans for historisk korrekthet i seriene som hjernevasker enkelte, for som Olaf også skriver, så ”jukser” selv Rosa med fakta.

  • edited November -1

    Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

    Ein kunne sjølvsagt ha laga teikneserie om livet i ein ekte småby istadenfor. Men hadde det vore ein brøkdel så interessant?

    Noe ala Simpsons?

  • edited November -1

    Nils Petter skreiv:

    Jeg kunne lese ganske bra da jeg begynte på skolen, og det var takket være en viss and.

    Ja, det var nok en god grunn for at jeg óg kunne det.


    Drikaton skreiv:

    Man kan sikkert lære noe, og plukke opp kunnskap om diverse ting, men å stole blindt på informasjon fra en slik type serie er etter min mening i beste fall naivt.

    Jeg er selvsagt enig, men jeg tror alike vell at man kan lære en del av å lese donald. Du sier at selv Don Rosa jukser innimellom med fakta, men det tror jeg at er bare i de mindre historiene, sånn som "Fabelaktig dyreliv" eller lignende. Ikke vet jeg, men jeg tror han jobber veldig grundig med de lange historiene hans og historikken i dem. Mener jeg har lest et sted at han oppsøkte en historikker en gang når han skulle skrive runer. Historikkeren sa at det kunne vell være det samme når det bare var en tegneserie- historie. Men det mente ikke DOn for han sa; "tenk om det er en historikker som dem blandt leserne..."
    Mener jeg har lest dette et sted. Jeg vet selvfølgelig ikke om dette er sant, men, men...

  • edited November -1

    Kjetil McDuck skreiv:

    Du sier at selv Don Rosa jukser innimellom med fakta, men det tror jeg at er bare i de mindre historiene, sånn som "Fabelaktig dyreliv" eller lignende.

    Då tar du feil. :-)

    Som nevnt i mitt opprinnelege innlegg:
    - I Skrues liv del 8 hevder Don at ein kjem seg til Klondike frå Skagway gjennom Chilkoot Pass. Det går ikkje an, og det visste han.
    - I same historie får ein eit inntrykk av at Dawson blomstra av vold og kriminalitet under gullrushet. Det stemmer heller ikkje, noko Don sjølvsagt var fullstendig klar over.
    - I Tidstyvene lar Don B-gjengen fryse tida. Alt fryser til og blir heilt solid. Kvifor blir ikkje luftmolekylene òg solide? Fordi Don «valde å ignorere akkurat det for at det skulle gå an å fortelja historia».
    - Don legger handlinga i historiene sine til 1950-talet, men likevel florerer dei av mikroteknologi som ikkje eksisterte på den tida i historiene hans. Det finn du garantert hundrevis av tråder om i forumet.

    Ei historie til eg kom på no:
    - I «Skipper'n på Cutty Sark» slår ei bølge mot ei lita øy. Bølgen går tvers over øya. Det er ikkje sånn bølger virker. Bølger skal slå mot bredden på alle kanter, det er elementær fysikk.

    Ikkje berre små historier, altså.

    Ikke vet jeg, men jeg tror han jobber veldig grundig med de lange historiene hans og historikken i dem.

    Trur det skal veldig godt gjerast å finne ein Disney-serieskapar som ikkje jobber grundig med detaljane i historiene sine. Men kvalitet er ikkje berre å spy ut store mengder faktainformasjon, og Don er fullstendig klar over det. Av og til gir ein avkall på 100 % korrekt historikk og sånt for å kunne fortelja ei god historie.

  • edited November -1

    Synes mye av det Olaf skriver er interessant.

    Det er ingen tvil om at det er mye som er langt mer vettugt å lese enn Donald Duck. (Jeg leser f.eks. Illustrert Vitenskap langt oftere enn Donald Duck, og det er mange interesser som er uendelig mye større enn Donald og tegneserier.) Jeg abbonerer heller ikke på Donald, og det er flere uker siden sist gang jeg så i et Donald-blad.

    Om Donald Duck-lesing ikke er fordummende, kan det definitivt gå utover andre aktiviteter som er langt mer lærerike. Alt med måte - også Donald-lesing. :-)

    Jeg mener uansett at Donald Duck definitivt IKKE skal ha som en hovedfunksjon å være et spesielt moraliserende eller lærerikt blad med historisk og geografisk korrekthet, men at Donald Ducks største funksjon skal være underholdning og å skape moro og latter.

    For meg er det vanskelig å si om Donald Duck-lesing er "fordummende", men jeg kan si litt om inntrykket mitt av AO-forum kontra andre forumer.

    Mitt inntrykk er at Donald-lesere (dvs. AO-medlemmer) er VELDIG nøye på at regler overholdes, og at ingen ingen kommer med "på-kanten-og-off-topic-kommentarer". Det har kanskje mye å gjøre med at "den yngre garde" er godt representert, og at AndebyOnline er en svært seriøs side. Men mitt inntrykk er at regler og normer er viktigere for AOL's brukere enn når det gjelder mange andre forumer jeg "herjer" på. :-)
    Er spent på om andre har det samme inntrykket...?

  • edited November -1

    Egentleg ikkje, i mitt inntrykk, i alle fall... dei fleste strengt temafokuserte forum med ein viss mengde aktivitet brukar vere vel så strenge som AOL på sånt, om ikkje strengare.

Sign In or Register to comment.

Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?

Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!

Har du lest forumreglane?