Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com eller krice krøllalfa kvakk punktum no, og vi vil invitere deg så raskt vi kan.

Dolly

edited August 2004 in Donaldisme

Hva synes dere om denne karakteren?
Jeg synes at Dolly er en helt ødelagt karakter, som kunne vært langt mer interesann enn slik hun blir forestilt i historier. I 90% av historiene nå tildags er Dolly sta som et esel, og blir sint for hvert minste ting. Og det er nesten blitt en vane for henne å si "Ha det, kanskje for alltid!" når Donald nekter å kjøpe henne noe, eller når han blir litt for stor i kjeften. Slike historier prøver jeg å overse, men det er nesten alltid slik Dolly er i en historie.. I nummeret før Jubielums-nummeret var det en Marco Rota historie som handlet om Dolly, og det er Dolly for meg. En snill, og uskyldig dame, som er kort på lunten, men gjør ting godt igjen. Jeg liker ikke selv Don Rosa sin Dolly. Et godt eksempel på hvorfor er historien "En liten Mynt" (tror jeg den het), som kom ut en eller annen gang i 2001. Der er hun altfor snill.. Om Dolly virkelig hadde vært SÅ vanskelig tror jeg at Donald hadde slått opp med henne for lengst. ...

Comments

  • edited November -1

    Mi idealdolly er ei krysning av hissigproppen frå "Don Donald" og dagbokforfattaren frå Barks-historiene.

  • edited November -1

    Jeg liker ikke Dolly, og har egentlig aldri gjort det. Det er uavhengig av hvem som skriver og tegner.

  • edited November -1

    Pannekake skreiv:

    Hva synes dere om denne karakteren?

    Er det så mye å synes?
    Don Rosa har da for lengst slått fast at:
    "Dolly er en forholdsvis kjedelig figur med begrensede muligheter."
    Det er således ikke uten grunn at hun yterst skjelden er med på Donalds spennende reiser rundt om i verden.

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    Er det så mye å synes?
    Don Rosa har da for lengst slått fast at:
    "Dolly er en forholdsvis kjedelig figur med begrensede muligheter."

    Uhm ... hæ? Det er jo ikkje Don Rosa som bestemmer sånt? Skal andre folk berre la vere å ha meiningar fordi Don Rosa har sagt noko? Nei, ærleg talt.

    Mi meining er at Carl Barks stort sett klarte å bruke Dolly-figuren til noko spennande når han brukte ho. Det er nok ein grunn til at det framleis blir laga historier om Dollys dagbøker. At ho sjeldan var med på eventyr ut i verda har nok litt med kjønnsroller å gjere. Ekspedisjonar og sånt har liksom (og særleg då Barks skreiv desse historiene og før det) vore ei mannegreie.

    Og det er DET som har irritert meg så grenselaust med Dolly og Minni dei siste åra. I staden for å lage gode historier med dei, noko som iallfall i tilfellet Dolly er 100% mogleg, brukar mange serieskaparar mykje tid på å lage historier der Dolly og Minni og Klara og Hetti og Letti og Netti beviser at dei kan gjere alt like bra som mannfolk. Eg har ingenting imot at og Andeby-jentene får eit spennande eventyr av og til, men eg er frykteleg lei av at nesten alle Dolly-historier skal avsluttast med replikken "dette beviser at jenter kan vere like flinke som gutar!". Det har vi fått bevist alt for mange gonger allereie, og eg har problemer med å sjå at det er mogleg å lage gode historier med den moralen lenger.

    Dolly har "begrensede muligheter", seier Don Rosa? Såklart ho har det. Alle figurane har det. Tenk deg kor elleville Donald-historiene hadde vore dersom Donald kunne fly. Fly som Supermann! Det kan han ikkje, men eg kallar han ikkje kjedelig av den grunn, for han er ein veldig god figur når han brukast til det han kan. Og det same er Dolly.

  • edited November -1

    Olaf SolstrAnd skreiv:

    At ho sjeldan var med på eventyr ut i verda har nok litt med kjønnsroller å gjere. Ekspedisjonar og sånt har liksom (og særleg då Barks skreiv desse historiene og før det) vore ei mannegreie.

    Ikke helt riktig dette, Olaf. Både Gottfredson og Murry lot Minni ofte være med på Mikkes eventyr. Minni står således betydelig sterkere i Museuniverset enn det Dolly gjør i Duck-universet.

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    Ikke helt riktig dette, Olaf. Både Gottfredson og Murry lot Minni ofte være med på Mikkes eventyr.

    Javel, det var eg faktisk ikkje klar over - OK. (sjølv om Gottfredson og Murry stort sett var teiknarar, skjønar eg jo kva du meinar.)

    Minni står således betydelig sterkere i Museuniverset enn det Dolly gjør i Duck-universet.

    Men DET er subjektivt. Det er laga mange gode historier med Dolly sjølv om desse historiene ikkje finn stad på eventyr.

  • edited November -1

    Er også enig i at det er laget litt for mange "jenter er flinkere enn gutter" historier, men syns at det er blitt laget svært mange gode dollys dagbok-historier!
    At Dolly er med på eventyr, syns jeg egentlig at vi kunne sett litt mer av, men det er jo ikke alltid det passer like bra inn.

  • edited November -1

    ... og nettopp det var poenget mitt. Stort sett når Dolly blir med på eit eventyr, er det berre for å vise at dette kan jenter og klare.

    Den beste Dolly-på-eventyr-historia eg har lest, er "Zio Paperone e la piramide capovolta" (beklagar, hugsar ikkje den norske tittelen), der Skrue, Kvakk (han romvesenet med eit romskip som ser ut som ein tiøring) og Dolly drar på leiting etter ein oppnedpyramide med ein solid diamant som støtte. I den historia var Dolly stor.

  • edited November -1

    Ja, husker den!god historie det ja:)

  • edited November -1

    Dolly er i utgangspunktet en flat personlighet, vi må ikke glemme at Dolly ble laget utelukkende for å være et romantisk redskap som Donald kunne lene seg mot når historien krevde ørlite romantikk.
    Dolly er naturligvis vanskelig, enhver god historie trenger friksjon. Og Dolly er en bi-figur, en happy ending ville vært bryllup, eller katastrofe. Skal Dolly bli selvstendig, må Donald ha en ny passiv motspiller, og Dolly mister sin historie. Hun må bli en ny figur. Eller scizofren.

    Den som virkelig vil vite hvordan det står til med Donald og Dolly utenfor serien, kan studere sin Woody Allen. Jeg kan da ikke være den eneste som kobler Donald og Woody? (I Donald går alle uten bukser og sex er aldri noe tema, i en wa film handler det utelukkende om sex, men nakenscener finner du ikke...)

  • edited November -1

    Jeg er enig at Dolly mange ganger virker som en temmelig kjedelig figur. Noe av problemet er vel kanskje at hun ikke har en like konkret personlighet som f.eks Skure og Donald, ettersom at hun i hovedsak er blitt brukt som en bifigur. For meg virker det som om personligheten hennes er annerldes ifra forfatter til forfatter. I noen historier er hun blitt fremstilt som en blond og egoistisk hissigpropp, mens i andre historier kan hun være både smart og omtenksom. Hun har liksom ikke noen av de morsomme og artige personlighetstrekken som Donald, Skrue og Petter Smart har, noe som gjør henne til en mindre interrsann figur. Grunnen til dette er jo, som 176-671 var inne på, at hun oprinnelig er ment som en bi-figur og ikke en hovedperson.
    Det har ikke vert så mange gode historier med Dolly i hovedrollen, men det har vert utrolig mange morsomme historier med Dolly som bi-figur. Legendariske historier som isbaderen og jul i pengelens hadde jo ikke vert det samme uten Dolly, for ikke å snakke om alle historiene hvor Donald og Anton konkurrerer om Dollys oppmerksomhet.

  • edited November -1

    Anders skreiv:

    Legendariske historier som isbaderen .

    Du vet, det jeg bet meg mest merke i ved den historien var Donalds unnskyldning for å inngå veddemålet med Anton. At han(Donald) hadde drukket for mye saft og vann. Som det var et hint om at han var beruset eller påvirket av noe....

    Men, Dolly`s "Kjære Dagbok"-historier var til tider ganske likandes:-)

  • edited November -1

    Den klassiske Dolly bærer tydelig preg av at Barks hadde for vane å havne i selskap med ganske slitsomme damer -- kombinert med (eller kanskje et resultat av) at han nok var godt plantet i sin tids syn på hvordan "alle" damer er. Barks' Dolly er jo en fullstendig psykotisk kjeftesmelle, som stort sett ikke gjør annet enn å være manipulerende, fornærmet eller rasende. Hun har nok en del av personlighetstrekkene fra Barks' andre kone, som (i alle fall ifølge ham) var sterkt alkoholisert. Temmelig ukoselig, så siden jeg stort sett leser Barks-historier, kan jeg ikke si at jeg liker Dolly noe særlig...

  • edited November -1

    Fulla Cola skreiv:

    Den klassiske Dolly bærer tydelig preg av at Barks hadde for vane å havne i selskap med ganske slitsomme damer -- kombinert med (eller kanskje et resultat av) at han nok var godt plantet i sin tids syn på hvordan "alle" damer er. Barks' Dolly er jo en fullstendig psykotisk kjeftesmelle, som stort sett ikke gjør annet enn å være manipulerende, fornærmet eller rasende. Hun har nok en del av personlighetstrekkene fra Barks' andre kone, som (i alle fall ifølge ham) var sterkt alkoholisert. Temmelig ukoselig, så siden jeg stort sett leser Barks-historier, kan jeg ikke si at jeg liker Dolly noe særlig...

    Hehe, ser hva du mener her. Men samtidig var det vel også Barks som laget mange av historiene i "Dollys dagbok"-serien, hvor hun fremstilles mer sympatisk.

  • edited November -1

    ...men da var han jo i et godt fungerende ekteskap : )

  • edited November -1

    Jeg har alltid hatt inntrykk av at "Dollys dagbok" var basert på andres manus, men jeg har ikke sjekket det. Men ja, disse historiene er vel fra 1960-tallet, da han var lykkelig gift. Og selv om han gjorde litt narr av både hippier, moteslaver, moderne kunst og annet "nymotens fjas", så føler jeg også at han holdt seg oppdatert og ga for eksempel miljøvern og velfungerende kvinnefigurer større plass etter hvert enn han gjorde på 1940- og 50-tallet. Jeg har for øvrig sansen for den moderniserte Dolly fra de par siste WDC-seriene, spesielt denne.

  • edited November -1

    Synes Carl Barks sin Dolly er best, jeg. Don Rosa sin Dolly synes jeg er for "heftig".

  • edited November -1

    Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

    Mi idealdolly er ei krysning av hissigproppen frå "Don Donald" og dagbokforfattaren frå Barks-historiene.


    Barsk SKREV aldri dagbøker-fortellingene om Dolly.

  • edited November -1

    I Marco Rota`s "Mareritt i Ederdunveien" fra DD&Co #20/21 fra 1997, får man et innblikk i hva Donalds underbevissthet egentlig mener om Dolly....

Sign In or Register to comment.

Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?

Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!

Har du lest forumreglane?