Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com.
Donald Duck & Co 2012
Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?
Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!
Categories
Har du lest forumreglane?
Comments
Fikk med meg den tredelte Mikke Mus-episoden av Fallberg/Murry i nummer 4-6. Det som slår meg er at tekstboblene på enkelte sider er for store til den sparsomme teksten. Eller, kan det være at originalteksten var mye mer utfyllende? I såfall er det en skandale at vi får servert en oversettelse som ikke yter denne semi-klassikeren rettferdighet. Er den første norske oversettelsen fra 1960 benyttet i dette tilfellet?
Hva er det egentlig Don Rosa røper i "spoileren" på forsiden til nummer 7? Bakcoveret er jo ikke tegnet av Rosa, her har man klipt ut et bilde fra Carl Barks' eminente serie, så den (nesten) ufeilbarlige redaksjonen må nok ta denne "avsløringen" på sin kappe.
gilbert green skreiv:
Det kan absolut bero både på att Murry textade stort (vilket han nästan alltid gjorde), men jag vet inte exakt vilken serie det är eftersom jag inte abonnerar.
germund skreiv:
The Monster of Sawtooth Mountain
Osbornes og Gottfredsons Mysteriet med de stjålne frakkene står i nummer 9! Eg har elska denne historia sidan første gong eg leste ho, så om nokon ikkje har HoF eller dei store kvite bøkene er dette eit må-ha-historie.
I nummer 10 får vi ny Marco Rota, ny Noel Van Horn, ny Santanach OG god gamal Daniel Branca. Og mykje, mykje meir.
RangerHelge skreiv:
Jeg har vært hos min abonnerende nabo og sjekket. Det er ganske riktig tale om "På et sølvfat". Mange her vil nok undres over at denne kommer nå når den ble utgitt hele to ganger på norsk i fjor (Mannemagasinet og DRSV). Årsaken er nok delvis at de andre utgivelsene har en annen og langt voksnere målgruppe enn DD&Co. Et annet moment er at innholdet i DD&Co stort sett er parallellt med utgavene i de andre skandinaviske landene og dermed preges av at ingen av de to utgivelsene kom på dansk og kun DRSV kom på svensk.
Legg forøvrig merke til at de fleste av de nederlandske historiene har blitt gjenutgitt i DD&Co i løpet av det siste året:
DD&Co 19/2011 - Rottefangeren.
DD&Co 33/2011 - Giverglede.
DD&Co 37/2011 - Strek i regningen.
Og nå sist:
DD&Co 11/2012 - På et sølvfat.
I tillegg kommer:
Donald(c) - Andebys ledende manneblad 2011 - Hell i Hull.
På bakgrunn av dette må vi nå ha lov til å forvente at også 3-sideren "Forglem meg ikke" snart kommer på trykk i DD&Co. Det vil ikke minst kvinnelige lesere (Laila, Caroline, Krice, m.fl.) kunne ha særlig glede av.
Sigvald skreiv:
Må bare spørre: Hvorfor?
Fordi kvinner gjerne glemmer sin egen fødselsdag..? Jeg trodde egentlig ikke det, men...
Kanskje statistikk viser at kvinnelege lesarar har ein tendens til å like historier av Ruud Straatman betre enn mannlege? (Eg kunne isåfall gjerne tenkja meg å sjå ei kjelde på det.)
krice skreiv:
Historien har kvinnelig hovedperson (Dolly) ;-)
Sigvald skreiv:
Jeg tror og håper at jeg og Dolly har fint lite til felles, synes hun er en av de mindre interessante figurene i Andeby-universet. Å skulle like en historie bare pga hovedpersonens kjønn blir litt vel søkt, synes jeg. (Og bare fordi jeg ikke kan dy meg - ettersom Dolly er en and (fugl), har hun mer til felles med deg og andre menn på kromosomnivå (tilsvarende XY, ikke XX)).
For meg har de alltid vært en stor logisk brist ved flere Donald-historier at noen skulle finne på å kjempe om Dollys gunst. Hun er jo åpenbart psykisk syk.
Fisken skreiv:
Jeg har vært på Cuba i et par ukers tid og har ikke fått sett i bladet før nå, så lurte litt på hva dette dreide seg om. Jeg vil jo nødig ha rykte på meg for å være slurvete :) Har nå fått kikket i bladet, og etter å ha studert denne ènsideren nøye oppdaget jeg den bittelille skriften på kortet som sier "Til Frida, fra Fridtjof", mens Dolly i snakkebobla leser "Til Tutta fra Jan". En kan jo dermed godt spørre om Dolly ikke kan lese, selv om hun jo leser det som står på andre sida av kortet (altså ikke den vi ser).
To ting har skjedd: I den originale nederlandske versjonen står det ingenting på kortet. Jeg har heller ikke lagt opp til at det skal stå noe på kortet i min oversettelse, men det er ikke oversetteren som plasserer teksten inn på sidene. Jeg leverer bare fra meg et tekstdokument, og så er det andre som plasserer teksten inn på sidene. At det skjer mindre justeringer i forhold til min oversettelse fra redaksjonens side er ikke uvanlig (for eksempel at et unødvendig ord tas bort osv.) Frida og Fridtjof er navnene jeg brukte i min oversettelse, men mest sannsynlig på grunn av at det ble litt trangt i snakkebobla der Dolly leser opp hva som står på kortet, har dette av redaksjonen blitt endret til Tutta og Jan. At det fortsatt står Frida og Fridtjof på kortet har nok blitt oversett.
Tommy skreiv:
Navnet Tutta høres både tullete og intetsigende ut. Det hadde vært mye bedre med f.eks. Anita og Jahn som en skjult refereanse til Anita Skorgan og Jahn Teigen.
Sigvald skreiv:
-En referanse som ingen i dagens målgruppe hadde skjønt....
Sigvald skreiv:
Jeg var ganske enig med deg da du gikk sterkt ut mot de enkle kjendis-parodiene i det bladet hvor Donald skulle gifte seg. Her er jeg derimot uenig med deg.
Fulla Cola skreiv:
Liker!
Menn er menn... Ser dama bra nok ut så er det ikke så nøye.
Francois Corteggiani er et navn jeg bare såvidt har merket meg tidligere, og da i forbindelse med, tja, bent fram dårlige korthistorier. Irriterende oppbygning og billige poeng. Men ensideren i #10 er jeg fristet til å kalle genial. Eller er den bare så ekstremt dårlig at jeg ikke merker forskjellen?