Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com.
Donald Duck Ekstra med opptrykk! Skuffet....
Comments
Hvorfor skulle det komme uten plast?
Ettersom det vel ikke inneholder noen ekstra leke ser ikke jeg heller for meg at det vil bære plast.
Litt nostalgisk, og rent statistisk, betyr vel dette at 44 år med kontinuerlige månedshefter (med ulike navn og profiler) nå er historie.
Debatten fortsetter i Danmark:
http://ddfr.dk/forum/viewtopic.php?id=5077
Ifølge annonseinfo kommer det første bladet i salg den 28.februar.
Beskrivelsen av bladet er som følger: "Målgruppe er den litt ”eldre” Donald - lesere/kjennere. Det kommer til å kjøres lange historier og starter med Don Rosa i kronologisk rekkefølge."
Hvis målgruppen er eldre Donald-lesere/kjennere, skjønner jeg ikke poenget med Don Rosa. Eldre Donald-kjennere vil sannsynligvis allerede ha lest Don Rosas historier gjentatte ganger tidligere.
Vil egentlig foreslå at Egmont begynner å kjøre ti ulike forsider på hvert eneste nummer. Det finnes personer som ville kjøpt alle ti bladene.
Hva med trykkfeil i ti prosent av bladene? Det ville blitt tomt i bladhylla tidlig tirsdags morgen.
Hva med trykkfeil i ETT blad og konkurranse om å finne den? :)
Å skrive FLAKKS med to K-ar då, eller?
Jeg må jo si at jeg synes Don Rosa-kua melkes til siste dråpe. Først kommer Don Rosa samlet i Hall of Fame. Straks deretter kommer tydeligvis Don Rosa samlet i Donald Duck Ekstra. Og så er det planer om Don Rosa Library om ikke lenge. I tillegg er frekvensen av Don Rosa i Donald Duck & Co svært høy for tiden. Er det virkelig så mange som vil ha dobbelt eller trippelt opp? Kunne de ikke i stedet satset stort på f.eks. uutgitte historier, og reklamert stort for det? "Denne uka: Første gang på norsk", "Ikke tidligere utgitt". Og da tenker jeg ikke spesielt på nye hollandske historier, men på gamle perler som ennå ikke har kommet på norsk. Det er vel mange av dem.
Kan ikke bli mer enig med deg enn dette. Virker som de satser sterkt på at det velkjente selger, "never change a winning team" og alt det der..... Virker som de er redde for å satse på ikke tidligere utgitt materiale.
Det er også litt frekt når det står "Ikke tidligere utgitt i Donald Duck & Co" på gamle Barks-historier som har vært utgitt i månedshefte fra sekstitallet, Jeg-bok, gullbok, ekstrahefter og alt mulig annet... Det er selvsagt flott at disse historiene gjøres tilgjengelige for yngre lesere som ikke har brukt flerfoldige timer av sine liv på bruktbutikker. Men jeg synes det fort blir noe litt anstrengt (og på grensen til uærlig) over slike markedsføringstriks. Alt skal liksom være så eksklusivt.
Er det egentlig markedsføring når slikt står inne i bladet? Bladene er jo i plastikk i butikken, så hvis en er i stand til å lese dette så har en jo allerede kjøpt bladet.
Selvsagt er det markedsføring. Når man gir inntrykk av at historiene ikke er utgitt tidligere vil mange følge bladet videre, i håp om å få se flere upubliserte Barks-historier.
På forsiden til DD 53/10 kan en også få inntrykk av at Krokodillejegeren av Don Rosa ikke er blitt utgitt tidligere i Norge.
Er kanskje noe i det, ja. Personlig har jeg ikke så mye imot om flere "følger bladet videre". Trist om Donald skulle dø ut i Norge.
Ingenting er bedre enn at bladet får flere lesere. Det var jo ikke det jeg mente.
Olaf Moriarty Solstrand skreiv:
Eksemplaret med trykkfeilen ender sikkert hos boksamlingen OPAAU som sender det videre til Karimba-Tombo, tredje urskog etter ekvator.
Fulla Cola skreiv:
Carl Barks ER eksklusivt.
Nja, med "eksklusiv" mener jeg sjelden eller uoppnåelig, ikke nødvendigvis det samme som "bra". De håndveskene med det fæle mønsteret er for eksempel eksklusive fordi de koster enormt mye og ikke alle har råd til dem -- det er ikke fordi de er spesielt slitesterke eller noe slikt.
Selv om Barks-historiene som oftest holder langt høyere standard enn mange andre Donald-historier, er det ikke akkurat en sensasjon når de trykkes for tiende gang. Men det prøver forlaget iblant å antyde, det er bare det jeg reagerer på.