Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com eller krice krøllalfa kvakk punktum no, og vi vil invitere deg så raskt vi kan.

Opplagstallene synker

123578

Comments

  • edited November -1

    Glomgold skreiv:

    Oppdateringer 2011:

    Er det bevisst at du utelukker de finske tallene her? Finnene er kjent for å ha valgt en annen og voksnere profil enn i de landene du her viser til.

    DD&Co er på viktige områder langt dårligere i dag enn da jeg begynte å kjøpe og lese bladet midt på 1970-tallet. Her er noen momenter:

    - I dag skjemmes førsteinntrykket av bladet ofte av barnslige medfølgende leker som dekker det meste av bladets forside.

    - I dag skjemmes bladene av kynisk og skadelig reklame. På 1970-tallet ble det reklamert for seriøse produkter som Lego og Hubba Bubba.

    - På 1970-tallet var det regelmessig lange fortsettelseshistorier på opptil 4 deler og på melom 20 og 30 sider - gjerne klassikere av Barks og Murry. I dag lages det sjelden eller aldri historier av slikt kaliber. Dagens fortsettelseshistorier er sjelden på mer enn 2 deler og omfatter sjelden mer enn 16 sider. Slikt enfold blir det nødvendigvis middelmådighet av. Jeg tror også at noe av årsaken til Don Rosas popularitet er å finne her. Han leverte lange historier som levde opp til tidligere tiders klassikere. Skal bladet gjenvinne sin popularitet må Egmont finne noen som kan lage nye lange fortellinger over mange deler.

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    Dagens fortsettelseshistorier er sjelden på mer enn 2 deler og omfatter sjelden mer enn 16 sider. Slikt enfold blir det nødvendigvis middelmådighet av.

    Kan du utdype dette punktet litt? Eg lurer på kvifor det nødvendigvis er slik at ei historie på 16 sider er dårlegare eller meir middelmådig enn ei historie på 40 sider. Gode serieskaparar klarer då like fint å lage gode historier på få sider som på mange? Det er iallfall mi oppfatning.

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    Er det bevisst at du utelukker de finske tallene her?

    Ja, det er det.
    Disse tallene er ikke tilgjengelige ennå hos Levikintarkastus Oy.

  • edited November -1

    Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

    Eg lurer på kvifor det nødvendigvis er slik at ei historie på 16 sider er dårlegare eller meir middelmådig enn ei historie på 40 sider. Gode serieskaparar klarer då like fint å lage gode historier på få sider som på mange? Det er iallfall mi oppfatning.

    Historier på 16 sider kan selvsagt være bra, men det er mye man ikke kan gjøre med kun 16 sider. Dersom Barks skulle holdt seg til 16 sider hadde vi aldri fått klassikere som Eggemysteriet, Det gamle slottets hemmelighet, Gullhjelmen, Jul i Pengelens, Landet under jorden, osv. Mitt inntrykk er at mange av Egmonts 16-sidere er en smule krampeaktige, kanskje p.g.a. sidebegrensningen.

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    - I dag skjemmes bladene av kynisk og skadelig reklame. På 1970-tallet ble det reklamert for seriøse produkter som Lego og Hubba Bubba.

    Dette vil jeg gjerne ha et velbegrunnet svar på, om hva som er kynisk og skadelig reklame.

  • edited November -1

    Kjøttsaus og tran?

  • edited November -1

    Le Journal de Mickey (Frankrike):
    2001: 175 427
    2002: 163 831
    2003: 154 790
    2004: 156 654
    2005: 160 033
    2006: 161 816
    2007: 162 224
    2008: 148 386
    2009: 144 510
    2010: 143 563
    2011: 139 899

    2,00 € (64 sider) 25 sider story/gags

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    Finnene er kjent for å ha valgt en annen og voksnere profil enn i de landene du her viser til.


    Finnene har et bredere utvalg av Disney-tegneserier, og kan derfor ha flere blader rettet mot spesielle kundegrupper. Men de bladene som selger mest i Finland (Aku Anka, Aku Ankan taskukirja, Roope-setä ) har ikke noe mer voksen profil enn de norske. De er ganske like både av innhold og form.

    - I dag skjemmes førsteinntrykket av bladet ofte av barnslige medfølgende leker som dekker det meste av bladets forside.


    Enig

    - I dag skjemmes bladene av kynisk og skadelig reklame. På 1970-tallet ble det reklamert for seriøse produkter som Lego og Hubba Bubba.


    Hehe, synes jeg ser Lego-reklamer i omtrendt annenhvert Donald-blad jeg :) Utover det går det mye i reklame for egne produkter, animasjonsfilmer, Donald Duck Games på Hemsedal... Hvis noen av reklamene skal være kyniske må det nettopp være for Lego og søtsaker som Hubba Bubba!

    - På 1970-tallet var det regelmessig lange fortsettelseshistorier på opptil 4 deler og på melom 20 og 30 sider - gjerne klassikere av Barks og Murry. I dag lages det sjelden eller aldri historier av slikt kaliber. Dagens fortsettelseshistorier er sjelden på mer enn 2 deler og omfatter sjelden mer enn 16 sider. Slikt enfold blir det nødvendigvis middelmådighet av. Jeg tror også at noe av årsaken til Don Rosas popularitet er å finne her. Han leverte lange historier som levde opp til tidligere tiders klassikere. Skal bladet gjenvinne sin popularitet må Egmont finne noen som kan lage nye lange fortellinger over mange deler.


    Nærum/Løkling/Midthun har jo laget flere lange 4-raders historier de siste årene.

    2009: Donaldus (28s) i DD&Co
    2010: Donald med hammeren (21s) i julehefte
    2011: Hanseatisk hurlumhei (21s) i DD&Co
    2011: Juletoget (24s) i julehefte

    I tillegg har vi hatt flere andre serier med sammenheng som går over mer enn 4 deler:

    2007: Skrue jubileumsserie
    2008: Fantonald serie
    2009: "Hvor er Donald"
    2011: Opptrykk av hele Skrues liv
    2012: Hakkespettenses tidsreiser

    Og senest i år har jeg sett lange Barks og Murry-historier i DD&Co.

    Etter å ha lest Donald-blader både fra 70-tallet og alle som er utgitt de seneste årene vil jeg påstå at dagens blad er av mye bedre kvalitet. Flere sider med tegneserier har det også. Har ikke noe fasitsvar på synkende opplagstall, men punktene dine Sigvald tror jeg har lite med saken å gjøre.

  • edited November -1

    De finske tallene ble oppdatert 1. mars:

    Aku Ankka:
    2010: 306 555
    2011: 302 943

  • edited November -1

    Noen som vet om Olaf har sendt klage til Egmont fordi det (for n'te gang) følger prompepute med DD&Co. Denne gang sammen med samme blad som en av hans historier. Mitt inntrykk er at selv 1. klassingene i gata der jeg bor stor sett har vokst fra disse prompeputene. Det handler rett og slett om leketøy for en målgruppe som ikke er i stand til å lese Olafs historie og som uansett ikke bryr seg om hverken den eller noe som helst annet som står på trykk i bladet. Jeg går sterkt ut fra at det ikke er dette publikumet Olaf skriver for?

  • edited November -1

    Sigvald skreiv:

    Noen som vet om Olaf har sendt klage til Egmont fordi det (for n'te gang) følger prompepute med DD&Co.

    Ooh! Eg veit det, eg veit det! *stolt*

    Eg henta det aktuelle bladet på posten i dag saman med førre vekes blad og har difor ikkje hatt tid til å sjå på kva vekas vedlegg er enno. Men eg går ut frå at dei fleste, iallfall dei som har diskutert med meg i nokre år, for lengst har skjønt at eg aldri har klaga til Egmont på eit donaldvedlegg og at eg ikkje ser ein grunn til å byrja med det i dag.

    Jeg går sterkt ut fra at det ikke er dette publikumet Olaf skriver for?

    Publikummet eg skriver for består av ein person: redaktøren min i ECC. Eg kjenner ikkje hans syn på prompeputer.

  • edited November -1

    Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

    Publikummet eg skriver for består av ein person: redaktøren min i ECC.

    Hm, akkurat det har jeg (heldigvis) litt vanskelig for å tro. Jeg kan liksom ikke helt forestille meg at en tegneserieskaper (eller andre i et "kreativt" yrke) ikke er opptatt av å komme ut til folket. (Hvor tror dere Munch helst så sitt "Skrik"? I et offentlig galleri - eller i den private samlinga til en eksentrisk riking?) Hvis en tegneserieskaper hadde fått betalt for alle sine manus, men aldri så noen av dem på trykk, tror jeg han fort ville bli lei av hele greia. Økonomisk vinning kan da ikke være alt?

    For øvrig tror jeg det må være vanskelig for en tegneserieskaper å skrive historier helt uten tanke på et publikum/en målgruppe.

  • edited November -1

    No blir dette svært offtopic i ein tråd om opplagstal, men eg har verken økonomisk vinning eller å kome ut til folket som mål når eg skriver Donald. Hadde det vore mål for meg hadde eg funne på noko anna å gjera enn Donaldmanus. Kan hende alle andre donaldforfattarar tenkjer annleis enn meg her, men eg gir litt blaffen i om ting kjem på trykk eller ikkje. Det er prosessen som betyr noko for meg, det å kunne kaste ein idé fram og tilbake ei stund til det har blitt eit passe bra manus av han. Når først det målet er nådd, betyr det mindre for meg korvidt den historia faktisk kjem på trykk to-tre år seinare eller ikkje.

    Og publikum og målgruppe er ikkje heilt det same slik eg ser det. Eg har sjølvsagt nokre aspekt av ei målgruppe i bakhovudet når eg skriver. Men eg ANER ikkje kva den målgruppa synest om prompeputer.

  • edited November -1

    Siden temaet nå er bragt på bane; husets målgruppe - gutt, 8 år - gleder seg til Donald hver uke og leser det fra perm til perm - han synes dessuten at prompeputer er utrolig artig og har allerede narret sine foreldre med denne nye prompeputen flere ganger. Selv er jeg ikke i målgruppen - jeg hadde funnet større grunn til å reagere om det hadde fulgt en prompepute med Carl Barks Samlede Verker. :-V

  • edited November -1

    Omtrent det samme her, bare at her er "målgruppen" 11 år...
    Synes ikke dette er det verste bilaget som har fulgt med, den bringer hvertfall latter i heimen.

  • edited November -1

    Prompepute er nok bedre enn en STOR plastmobil ihvertfall.. ikke det at jeg beholder vedleggene da.

  • edited November -1

    Donald var bedre før snork snork.

    Beste Donald-leken som har vært noensinne er en som kom i 1995 ellerno. Det var en formløs rosa gummiting, som man kunne forme til en sprettball. Det var helt fantastisk!

  • Opplagstallet for Donald gikk tilbake med 7 909 fra 2011 til 2012 og er nå nede i
    60 326. Se http://www.mediebedriftene.no/tallOgFakta/opp_ukepresse_2012.html.
  • Flere oppdateringer 2012:

    Anders And:
    2010: (1) 38.896 (2) 37.335
    2011: (1) 34.960 (2) 34.624
    2012: (1) 32.099

    Kalle Anka:
    2010: 65 300
    2011: 63 400
    2012: 53 500

    Aku Ankka:
    2010: 306 555
    2011: 302 943
    2012: 282 794

    Donald Duck (Nederland):
    2010: (1) 317 342 (3) 305 020
    2011: (1) 306 984 (3) 297 981
    2012: (1) 297 484 (2) 287 676 (3) 281 213

    Micky Maus (Tyskland):
    2010: (4) 159 944
    2011: (4) 138 682
    2012: (4) 136.972

    Topolino (Italia):
    Juni 2009 - mai 2010: 203 946
    Oktober 2010 - september 2011: 175 372
    Oktober 2012: 130 020

    Le Journal de Mickey (Frankrike):
    2010: 143 563
    2011: 139 899
    2012: 135 322

    (Håper hurtiglink-menyen snart kommer tilbake ;) )

  • edited February 2014
    Opplagstallene for 2013 ble lagt fram i dag. Tendensen er den samme som før: Donald Duck & Co er i stadig fritt fall, og bladet gikk tilbake for 14. året på rad. Nedgangen i fjor var ganske stor, fra 60326 til 49222. Det gikk altså ned med drøye 11000 eksemplarer, eller litt over 18 %.


Sign In or Register to comment.

Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?

Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!

Har du lest forumreglane?