Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com eller krice krøllalfa kvakk punktum no, og vi vil invitere deg så raskt vi kan.

Historieideene vi er lei av

24

Comments

  • edited November -1

    Går ut frå at du snakkar om ting vi har diskutert privat, Nils Petter, så:

    Å seie at redaksjonen satsar på historier om Stormogulen er vel å ta i :) Det stemmer at det eksisterer eit manus med denne figuren som hovudperson i Egmonts arkiv (eg kjenner iallfall ikkje til fleire), men dette er verken teikna eller publisert. Og det var heller ikkje redaksjonen som etterspurte ei slik historie, dei bad om ei hakkespetthistorie og fekk ein uventa variasjon.

  • edited November -1

    Jeg er praktisk talt uenig med alle her.

    Jeg mener at hver enkelt historie må vurderes for seg, og ikke bedømmes etter plottet. Kanskje et plot er utbrukt, men en god forteller og/eller tegner kan greie å gjøre underverker av det likevel!

  • edited November -1

    Tja. Eg er til ein viss grad einig i at ein god forfattar kan ta eit svakt plot og gjera det bra, men om ein gjer det krever vel det endringar som på mange måter gjer at vi får eit heilt nytt plot.

    Derimot er eg heilt ueinig i at det er noko teiknaren kan gjera med dette. Er manuset elendig, kan teikningane vera så fantastiske dei berre vil, men det blir ikkje ei god historie av det så lenge manuset ikkje er godt.

  • edited November -1

    Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

    Tja. Eg er til ein viss grad einig i at ein god forfattar kan ta eit svakt plot og gjera det bra, men om ein gjer det krever vel det endringar som på mange måter gjer at vi får eit heilt nytt plot.

    Ikke nødvendigvis, tenker jeg. I visse plott er det så mange muligheter at det ikke en gang trengs endringer. Jeg tenker særlig på Anton-plottet som blir beskrevet lenger oppe. (Anton tror han mister flaksen, fru Fortuna viser seg å bare ha tatt en omvei.) Finner man på en god historie trenger man ikke endringer som gjør at plottet blir et annet.

    Er manuset elendig, kan teikningane vera så fantastiske dei berre vil, men det blir ikkje ei god historie av det så lenge manuset ikkje er godt.

    Det er i grunnen sant... Men ofte er det slik at en noe svak historie blir reddet av tegninger som er over gjennomsnittet gode. (Igjen er dette min subjektive mening og det er forståelig nok mange som er uenige.)

  • edited November -1

    Kom på noe jeg definitivt er lei av. Og det er alle historier som slutter med at hovedpersonen våkner og alt i historien egentlig var en drøm eller hallusinasjon. Det er en avslutning på skolestil-nivå, som mest av alt viser at forfatteren ikke har klart å finne en logisk avslutning på historien. Dessuten får jeg da den ekle følelsen av å bli lurt: - Hei, det var jo ikke "sant" likevel! Ofte vet man allerede i starten av historien at det er en drøm, da synker motivasjonen for å lese historien ferdig. Jeg vil så gjerne lure meg selv til å tro på det jeg leser....

    Og for å gjøre tragedien fullkommen: Rett etter at hovedpersonen våkner, blir han/hun konfrontert med noe som minner mistenkelig om noe traumatisk i drømmen. Dette medfører da hysterisk anfall/vill redsel/flukt i panikk osv.

    Ikke bra!

  • edited November -1

    Ikke en historieidé, men et historiemiljø som borger for en laber lesestund: verdensrommet. Det finnes riktignok et fint antall gode og klassiske historier som har med romreiser / -virksomhet / -vesner å gjøre, så er det sagt - men en eller annen gang etter at Donaldpocketserien rundet nummer 100, husker jeg en periode hvor inflasjonen i historier med disse ingrediensene var høy. I mine øyne hadde det preg av panikk over seg: "Hva liker de unge i våre dager? Romskip og rare vesener, det må vel være spennende, vel! Lag ... noe med det!" Denne trenden roet seg heldigvis, men jeg fikk en ergerlig påminnelse i dag i Donaldpocket nummer 359. "Store mus og sterk ost" er ikke mye å skryte av, syns jeg. "Det var 1573 lysår på under to timer! Tror jammen superduperromskipet virker, jeg! Beta-Delta er den planeten nærmest jorden hvor det er liv, og vi skal ha med oss bildebeviser hjem!"

    Bahh.

  • edited November -1

    Runter vom Sofa skreiv:

    Ikke en historieidé, men et historiemiljø som borger for en laber lesestund: verdensrommet. [...] En eller annen gang etter at Donaldpocketserien rundet nummer 100, husker jeg en periode hvor inflasjonen i historier med disse ingrediensene var høy. I mine øyne hadde det preg av panikk over seg: "Hva liker de unge i våre dager? Romskip og rare vesener, det må vel være spennende, vel! Lag ... noe med det!"

    En god observasjon! Var dette kanskje i samme periode som Don Rosa kom med sin heller svake historie "Verdensrommet slår tilbake"?

  • edited November -1

    Audun skreiv:

    En god observasjon! Var dette kanskje i samme periode som Don Rosa kom med sin heller svake historie "Verdensrommet slår tilbake"?

    DP nr. 100 kom vel i 1990, hvis jeg ikke tar feil. Don Rosas historie utkom i 1997 (?). Ikke samme periode, med andre ord.

    Edit: Jeg er for øvrig enig med at den Rosa-historien er en svak en.

  • edited November -1

    Jeg er lei historier hvor den dårligste hesten "tilfeldigvis" vinner veddeløpet. Dette er altfor forutsigbart og en meget oppbrukt ide. Mau og Bas Heymans har f.eks. mange slike historier.

  • edited November -1

    Det er mulig dette er litt å banne i kjerka, men jeg er faktisk litt lei skattejakter. Jeg mener: Skrue sleper med seg Donald og guttene i et eller annet billig fly til en eller annen tropisk øy mot deres vilje fordi Donald skylder Skrue penger...jeg vet dette for mange er ur-historien, men jeg er litt lei...

  • edited November -1

    Barks/Jippes:
    Hakkespettene er ute på tur eller oppdrag og treffer på Skrue, som er i ferd med å rasere flora og fauna for å oppnå økonomisk gevinst.

  • edited November -1

    Fisken skreiv:

    Barks/Jippes:
    Hakkespettene er ute på tur eller oppdrag og treffer på Skrue, som er i ferd med å rasere flora og fauna for å oppnå økonomisk gevinst.

    Tror neppe Barks kommer til å lage så mange flere av disse.

  • edited November -1

    Jeg regner med du sikter til det siste DD-bladet. I historien opptrer Pluto som hakkespetthund. Har vi sett dette før? Og apropos: Leser i siste utgitte årgangsbok at hakkespettenes grunnlegger var Hakken Spett...forståelig nok har ikke dette slått helt an i forskningen videre. Ellers er jeg enig i plotet. Det virker som mange av pensjonisthistoriene fra Barks har samme tema: Kampen for miljøet (og mot Skrue). Miljøsaken var kanskje veldig viktig for Barks å få fram.

  • edited November -1

    Jeg skulle ønske noen laget en historie der de forklarte hva, hvor og hvorfor Lillegull er, hva hun har gjort alle disse årene og hvorfor hun har gjort det.

    Jeg vet at i Hall of Fame - Don Rosa - bok 10 skrev Don Rosa at redaktøren hans, erklærte Lillegull "offisielt" død.

    Kunne ikke noen lage en historie, der de forklare hva Lillegull døde av, og når? (Om hun er død!). Eller enda bedre; Lage en historie der de forklarer hva som har skjedd med Lillegull, og at hun ikke er død.

    Dette er selvsagt en mesters jobb, en jobb for Don Rosa eller Carl Barks, men vi vet jo alle at det ikke går, så … :-| Dumt egenlig, men det var bare en tanke …

  • edited November -1

    Lars Martin skreiv:

    Jeg regner med du sikter til det siste DD-bladet. I historien opptrer Pluto som hakkespetthund. Har vi sett dette før?

    Pluto var Hakkespettenes hund i originalversjonene av Barks Hakkespett-fortellinger. Jippes har byttet ut Pluto med general Sniff i de fleste av historiene han har tegnet på nytt, men gjorde ikke dette til å begynne med. "Katastrofal klatretur" var en av de første Hakkespett-fortellingene han tegnet på nytt (i 1992) og her lar han altså Pluto være Pluto.

  • edited November -1

    Chrisneitoffer skreiv:

    Kunne ikke noen lage en historie, der de forklare hva Lillegull døde av, og når? (Om hun er død!). Eller enda bedre; Lage en historie der de forklarer hva som har skjedd med Lillegull, og at hun ikke er død.

    Dette er selvsagt en mesters jobb


    Olaf??

  • edited November -1

    Hvis ikke en gang Don Rosa fikk lov til å fortelle om dette, hvem skal da få lov?

  • edited November -1

    Jeg vet ikke. Vicar? Marco Rota? Noen?!

  • edited November -1

    Chrisneitoffer skreiv:

    Jeg vet ikke. Vicar? Marco Rota? Noen?!

    For det første var det kun Don Rosa som fikk lov av Egmont til å gjøre slike spesielle ting. Og i dette tilfellet fikk heller ikke han lov. Vicar og Marco Rota er helt utelukket. For det andre er det kun Don Rosa som noen gang har brukt Lillegull i noen Donald-tegneserie. Ingen andre serieskapere vil en gang komme på tanken om å trekke fram denne figuren ...

  • edited November -1

    Tommy skreiv:

    For det andre er det kun Don Rosa som noen gang har brukt Lillegull i noen Donald-tegneserie. Ingen andre serieskapere vil en gang komme på tanken om å trekke fram denne figuren ...

    Mener du at enhver figur som er lansert av Don Rosa (Lillegull, Penny, Arpiné Luséne, etc.) bør ties ihjel?

Sign In or Register to comment.

Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?

Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!

Har du lest forumreglane?