Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com eller krice krøllalfa kvakk punktum no, og vi vil invitere deg så raskt vi kan.

Donald Duck i Norge

edited September 2009 in Donaldisme

Donald er tilbake i Norge igjen, i en historie av Løkling og Midtthun i neste ukes Donald Duck & co. Begivenheten ble omtall i gårsdagens Dagsrevyen 21. Innslaget starter ca 21 min. og 10 sek. ut i sendingen.

«1

Comments

  • edited November -1

    Endene besøker Sjøfartsmuseet på Bygdøy, Oslos beste vestkant. Jeg har vokst opp like i nærheten, så dette var gøy. Midthun er som vanlig i praktslag, og Løklings manus er kjapt og oppfinnsomt.

    SPOILER:

    Episoden med oljeplattformen er særdeles snedig uttenkt fordi den er morsom i seg selv, samtidig som den befester utlendingenes fordommer om hvordan vi nordmenn er blitt (dessverre).


    Sånn sett burde historien egne seg godt for publisering også i andre land

  • edited November -1

    Det er alltid like gøy å få Donald hit til Norge. Det har vel ikke skjedd siden 1994, da Don Rosa lagde en historie basert på OL på Lillehammer. Eller tar jeg feil?

  • edited November -1

    Du tar feil. Han (og fire familiemedlemer pluss ei heks) var i Noreg for under to år sidan, i DD&Co 47/2007.

    EDIT: Nei, det var han ikkje. Det var DD&Co 48/2007.

  • edited November -1

    Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

    Du tar feil. Han (og fire familiemedlemer pluss ei heks) var i Noreg for under to år sidan, i DD&Co 47/2007.

    Ligner vel mer på Holland,gjør det ikke? Tullipaner, diker og gamle vindmøller...

  • edited November -1

    Sant. Til tross for at eg slo det opp i inducks klarte det å lure seg inn ein liten skrivefeil då eg skreiv innlegget. Eg meinte sjølvsagt dd&co 48/07.

  • edited November -1

    Vi bør vel kanskje også nevne at det aldri går fram av den norske teksten at de befinner seg i Norge i den historien. Vi får bare vite at de drar fra "Fjolland" og nordover, og vi må bare gjette oss til at landet de er i skal forestille Norge. I krimgåtene som hørte til disse fortellingene pleide det å være et spørsmål om hvor de kom til å befinne seg neste gang, men i Fjolland-krimgåta fra uka før får vi bare vite at neste stopp blir Skandinavia.

  • edited November -1

    Hva med de norske flaggene?

  • edited November -1

    Tommy: Men dei av oss som leste den danske oversetjinga av denne historia veit at museumsscenen finn stad i Danmark, skogscenen finn stad i Sverige, fjordscenen finn stad i Noreg og siste scene finn stad i havgapet der landegrensene til dei tre landa møtast.

  • edited November -1

    Onkel Walt skreiv:

    Hva med de norske flaggene?

    Jeg snakker om "Vikingskjæret" fra DD&Co 48/2007. Jeg ser ingen norske flagg der..

  • edited November -1

    Sorry, misforsto helt

  • edited November -1

    Uansett fann delar av den historia stad i Noreg. At det overhovudet ikkje kom fram i den norske oversetjinga er ei anna sak.

  • edited November -1

    En morsom detalj fra København: Ved døra til Petrus sitter en Smugsnorkle Squatty!

  • edited November -1

    Dette blir jo også en diskusjon rundt hva en skal regne som den "riktige" versjonen, og hvem sitt syn en skal ta utgangspunkt i. Er det den historien forfatteren har skrevet, den historien redaktøren har endret på, eller den historien som kommer på trykk (i oversatt versjon) som er den historien en skal regne som den "riktige"? Vi må vel kanskje regne med at forfatteren har ment det slik som det kommer fram i den danske oversettelsen (sannsynligvis på oppdrag fra Egmont), men det er ikke udiskutabelt om en skal tillegge forfatteren all makt med hensyn til slike spørsmål. Selv om forfatteren mente at de var i Norge, er det ikke sikkert at de "er" i Norge. Ulike litteraturteoretiske skoler har gjennom det siste hundreåret i like stor grad lagt vekt på leserens oppfatning av teksten, eller brukt teksten selv om utgangspunkt for sin forståelse, som å bruke forfatterens intensjon som mal. Felles for de to førstnevnte måtene å lese på er at en gir totalt blaffen i hva forfatteren kanskje kan ha ment (noe en som regel ikke har mulighet til å finne ut likevel). Ved å bruke den norske versjonen av fortellingen som utgangspunkt, er det altså ingenting i den som forteller at endene befinner seg i Norge. Vi får derimot heller ikke vite noe om at de IKKE befinner seg i Norge, så det er ingenting i veien for at de faktisk gjør det. Å spekulere rundt dette, er i følge en slik tankegang likevel totalt meningsløst i og med at teksten ikke forteller noe om det. Ved å tillegge leseren all makt, vil en oppfatning om at endene befinner seg i Frankrike, være like riktig som at de befinner seg i Norge. Følte bare for å påpeke dette, men er enig i at Per-Erik Hedman nok sannsynligvis har ment at deler av historien skulle finne sted i Norge.

  • edited November -1

    Men før historien i 2007 har vel ikke Donald vært i Norge siden 94?

  • edited November -1

    Onkel Walt skreiv:

    Men før historien i 2007 har vel ikke Donald vært i Norge siden 94?

    Var han ikke en snartur innom Oslo i "Europa rundt på fem dager"?

  • edited November -1

    Dersom vi reknar med opptrykk, var han vel definitivt det. Og «Lemenjakten» må då òg vera gjenopptrykt på dei tretten åra, går eg ut frå ...

  • edited November -1

    Nils Petter skreiv:

    Endene besøker Sjøfartsmuseet på Bygdøy, Oslos beste vestkant. Jeg har vokst opp like i nærheten, så dette var gøy. Midthun er som vanlig i praktslag, og Løklings manus er kjapt og oppfinnsomt.

    Men også litt overfladisk og lettvint. F.eks. er det underlig at Donaldus (som kommer fra året 1719) i rute 1 på side 12 overhodet ikke undres over det moderne norske flagget - for man må vel kunne anta at den godeste Løkling vet at vårt nåværende flagg skriver seg fra 1821 og således ikke kom i bruk før 102 år etter Donaldus' tid.

    En annen unødvendig detalj er 1719-versjonen av Lille Hjelper (se rute 3 på side 5). Dette strider mot Barks og Rosa idet ingen av Petter Smarts forfedre i deres historier (Julius Smart og Fulton Smart) har hatt noen slik hjelper - hjelperen er *ikke* et arvelig familiefenomen, men en særegenhet tilknyttet et gitt familiemedlem - Petter Smart. Videre har Don Rosa vist at Petters lille hjelper ble til gjennom en rekke tilfeldigheter og ved hjelp av Petters uferdige tenkebokser. En eldre versjon av hjelperen ville dermed være umulig i 1719. Man kan vel gå ut fra at Petters hjelper fikk tilført både åndelige evner (bevissthet) og telekinetiske evner (slik at den kan bevege seg uten muskler o.l.) ved hjelp av tenkeboksene.

    Bortsett fra de tingene jeg her har påpekt, har jeg svært stor sans for den nye fortellingen. Det ser ut til at Løkling er tydelig inspirert av den siste Brødrene Dal serien "Brødrene Dal og Karl XIIs gamasjer" fra 2005. Gledelig er det også at historien er på hele 28 sider over 3 deler (i henhold til bladets kolofon) - håper dette er en ny trend fra Egmont og at også andre som f.eks. Olaf etterhvert får anledning til å lage så lange historier. Første del er på 12 sider, så de to siste delene må være 8 sider i gjennomsnitt - det gir temmelig ujven sidefordeling på de ulike delene, hvordan det vil virke gjenstår å se.

    Arild Midthun har som vanlig gjort en god jobb, selv om han ved tidligere anledninger har vist at han kan bedre. Den utstoppede isbjørnen i rute 5 på side 11 kunne f.eks. med fordel vært betydelig mer naturtro - sammenlikn gjerne med isbjørnen i nederste halvdel av side 6 i Don Rosas "Korsfarerkongenes krone" (DD&Co 43/2001).

    Oversetteren kunne forresten gjort en bedre jobb ved å la danskene snakke dansk og svenskene svensk i historien (slik de gjør i Brødrene Dal serien) - det hadde virket mer realistisk.

  • edited November -1

    Kan det ikke hende at Petters forfar i 1719 hadde en hjelper, men at ingen av hans etterkommere videreførte tradisjonen før dagens oppfinner tok den opp igjen? Det at Julius og Fulton Smart ikke hadde hjelpere, gjør det ikke umulig at noen før dem kan ha hatt det.

  • edited November -1

    Frodo skreiv:

    Kan det ikke hende at Petters forfar i 1719 hadde en hjelper, men at ingen av hans etterkommere videreførte tradisjonen før dagens oppfinner tok den opp igjen? Det at Julius og Fulton Smart ikke hadde hjelpere, gjør det ikke umulig at noen før dem kan ha hatt det.

    Personlig synes jeg at Don Rosa har vist at Petters lille hjelper er svært unik både som oppfinnelse og som individ. Den er også tuftet på elementer som ikke var utviklet i 1719 - så som elektrisitet. Løklings 1719-utgave vitner om at Petters forfar i 1719 ikke kjente til bruk av elektristet.

    Løkling har kanskje latt seg inspirere i overkant mye av italienske fortellinger der det ikke er uvanlig at det spilles på stereotypi i form av at eldre generasjoner fremstilles som eldre kopier av dagens generasjon (jfr. gammel onkel/ung onkel m heldig fetter/tre små nevøer, osv.). I virkelighetens verden er de ulike generasjonene langt mer unike enn som så. Dette er noe jeg synes at Don Rosa har vært flink til å få frem i sin Skrues Liv serie der hverken Skrue og hans to søstre, eller bestemor Ducks tre barn fremstår som eldre kopier av Ole, Dole og Doffen eller av hverandre.

Sign In or Register to comment.

Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?

Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!

Har du lest forumreglane?