Jeg har bestandig sagt [Fan'tonal], med trykk på -to. Mine foreldre, på sin side, sverger til uttalen [Fanto'nall]. Hva er "riktig"? Hvordan vil dere uttale 'Fantonald'?
Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!
Comments
Hva som er riktig er vel ikke helt lett å si, men jeg heller i dine foreldres retning av uttalen.
Jeg har også trykket på "to" i stedet for "fan". Men er ikke dette også litt bestemt av dialekten? I mange østnorske (og trønderske) dialekter ligger jo trykket på "ad" i "advokat", i stedet for på "kat".
Jeg alltid sagt Fanntonnal med ganske så jevnt trykk over hele;D Nei, jeg trykker på 'fan'.
Må da spørre dere som legger trykket på 'to': Legger dere trykket på 'do' (hehe) når dere snakker om 'Donald'? For det blir jo samme sak. Doanld med Fan
Både jeg og alle andre jeg har hørt uttale navnet legger trykket på 'to'.
Dette er det samme som man gjør med 'Fantomet' (som navnet åpenbart er basert på), og noe annet blir ulogisk i mine øyne.
Kjetil Golid skreiv:
Ja, jeg legger trykket på "do": Do-nald, og ikke Donnald.
Jeg legger trykket på to i Fantonald, men sier Donnald så jeg bruker altså forskjellig trykk på navnene.
SvK skreiv:
Akkurat. 'Fantomet' er tonemen jeg sier 'Fantonald' med. Så lett kan det skrives, uten å mukke med tvilsom lydskrift. Det er også det som likner mest på 'Donald' av [Fan'tonal] og [Fanto-nall].
Kjetil Golid skreiv:
Knis!
Kjetil Golid skreiv:
Jeg sier nok Do-nald om figuren, men Donnald om bladet. Har også hørt enkelte kretser i media si Då:nald. Då:nald Døkk.
Som med Fantomet, "Fan-TO-nall". Donald blir "donn'-al".
Ide til meningsmåling, dette?
For så vidt en interessant diskusjon, selv om jeg vil hevde at ingenting er "riktig" eller "feil" her. Så vidt jeg vet fins ingen autoritativ norm for "korrekt" uttale av Disney-navn. Selv sier jeg "FanTOnald" og er enig med SvK i at dette er det mest "logiske", siden jeg (og de fleste andre, vil jeg tro) legger trykket på DOnald og FanTOmet. (At noen hevder at de sier "DoNALD", tror jeg ikke før jeg får hørt det...)
Chrisron skreiv:
Nei, vel? Hvis du sier FanTOnald og DOnald, har du da vitterlig trykket på samme sted (dvs. nest siste stavelse)... Så vidt jeg kan forstå, er du konsekvensen selv! :-)
MatsGull skreiv:
Hm, hva mener du? At du sier DOnald om figuren (trykk på første stavelse), men DoNALD om bladet (trykk på siste stavelse)? Er du virkelig sikker på det? Eller kanskje du ikke snakker om trykket, men om vokallengde (kvantitet), dvs. om du uttaler navnet med kort eller lang o. Altså at du sier Dónald om figuren (lang o), men Donnald om bladet (kort o). I begge tilfeller vil jeg imidlertid tro at trykket ligger på første stavelse?
Det stemmer nok, men her er det jo ikke snakk om trykk, men uttale (O versus Å). I begge tilfeller er vel trykket på første stavelse? For øvrig, hvis noen sier Dånald, ville jeg anta det også fins noen som sier Fantånald?
I denne tråden hersker det nok litt forvirring, ved at man blander 1) trykk (DOnald/DoNALD), 2) kvantitet (Dónald/Donnald), og 3) kvalitet (Donald/Dånald). Men alle er selvfølgelig relevante når man diskuterer ulike uttaleformer.
Et fjerde aspekt kunne eventuelt være tonem, altså hvilket tonelag man bruker: Ordene "bønner" og "bønder" har begge samme trykk, vokallengde (kvantitet) og vokalkvalitet, men de uttales likevel ulikt; de har forskjellig "tone": [`bønner] vs. [´bønner]. Interessant, ikke sant? ;-) Jeg vil anta at alle sier ´Donald (dvs. samme tonelag som [´bønner] (flertall av bonde, ikke av bønne), men si gjerne fra om jeg tar feil.
Det du sier om trykk er selvsagt helt rett. Forskjellen mellom "Do-nald" og "Donn-ald" er først og fremst o-lyden, og det er nok ingen som legger trykket utelukkende i siste stavelse. Men det er likevel en viktig forskjell. "Do-nald" er i mine ører en spondé, mens "Donn-ald" er en troké. Trykket er (hvis du er enig med meg i min klassifisering) altså ikke helt likt, da "Do-nald" har to trykktunge stavelser, mens "Donn-ald" er tung-lett. Det er selvsagt den korte o-lyden i sistnevnte (som vi skriver som dobbeltkonsonant - "nn") som gjør at "Donn-ald" er nødt til å bli troké.
Det som er litt artig er at alle her som har gjort forsøk på å skrive ned hvordan de sier navnet Donald, alle har med "d"-en til slutt. Jaja.. kanskje jeg er den eneste som sløyfer den i uttalen min... :-)
Men for å ta et navn som jeg er veldig usikker på hvor jeg skal legge trykket, så er det Magica. Jeg er faktisk litt usikker på om jeg legger trykket på "ma" eller "gi" (altså om jeg skal la navnet bli daktyl eller amfibrakk). Jeg føler vel kanskje på meg at daktyl-varianten er den flest bruker, og det er vel kanskje den jeg heller mot jeg også.
Ah, yes... Godt den kom. Tror du har helt rett. Vil tro du vet hva du snakker om (med tanke på ordbokredaktør-erfaraingen:))
Kan nok da rette meg selv til å si at jeg uttaler både Donald og Fantonald med trykk på "do" og "to", men med så "lav kvantitet" på stavelsen som mulig;)
Karamell skreiv:
Nei det blir forskjellig selv om det er samme stavelse. FanTOnald får lang o mens DONNald får kort o og hovedtrykk på n-ene.
EDIT: Når jeg leser resten av innlegget ditt (noe som egentlig er lurt å gjøre før man svarer), så ser jeg at mine forskjeller hovedsaklig går på kvantitet og ikke trykk.
Haha, jeg har alltid sagt Fantdonald. :P
Tommy skreiv:
Magica var da med i Ducktales, så uttalen brukt i den norske dubben (som jeg overhodet ikke husker hvordan var) er vel så nær "offisiell" som det er mulig å komme.
Karamell skreiv:
Det er såvisst vokallengde jeg mener, ja. Flott innlegg, forresten! Donnald med sprett om bladet, Doonald som strikk om figuren. Trykket blir jo likt.
Men når det gjeer de to uttalene av "Fantonald" jeg kom med, da stemmer det med ulikt trykk :)
Altså:
- Trykk på andre stavelse: slik jeg uttaler Fantonald
- Trykk på siste stavelse: slik mine foreldre uttaler Fantonald
Og ikke minst
- Trykk på første stavelse: slik Olsenbanden ville sagt Fantonald.
Jeg og alle andre jeg kjenner legger trykk på -to
Syns det er lettest å si Fant'n jeg.
Adamant skreiv:
Ditto! Jeg kunne aldri sagt DO-nall (eller, grøss, DÅ-nall), men jeg er jo trønder da. (Mulig jeg sier FANto-nall også iblant, jeg er litt uregelmessig sånn)
Guffen Delbekk skreiv:
Slik at tittelen på kjempeboka med Fantonald ville blitt "Jeg, Fant'n" :)
"Fantonald" rett ut, med samme trykk på alle tre stavelsene.