Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com.

Rørende historier

edited October 2006 in Donaldisme

Lurer ganske enkelt på om det er andre enn meg, her på forumet, som har fått en liten tåre i øyekroken etter å ha lest en Donald-historie?
Kan selv innrømme at Rosas "Jakten på Tempelridderskatten" fikk frem en tåre hos meg mot slutten da Skrue åpner seg for Penny.
Er det bare jeg som er bløt eller er dette er vanlig fenomen blant dere andre?

Comments

  • edited November -1

    Ja, "Jakten på Tempelridderskatten" fikk også meg til ikke bare å ha en tåre i øyenkroken, men jeg måtte faktisk hente lommetørkle!

    Men jeg lever meg jo også inn i tegneserier/bøker/filmer veldig mye. Jeg startet t.o.m. å gråte da den ene blå bilen i Disney, Pixar-filmen "Biler" krasjet og ble ødelagt.

  • edited November -1

    "Jakten på Tempelridderskatten" bragte fram noe det samme for meg som nevnt ovenfor. Det var like før jeg grein!
    Og Don Rosas "The last of the Clan McDuck" er en rørende historie. (Det er forresten den aller første historien i The life and times of Scrooge McDuck).
    Og "Mitt liv i et eggeskall", er en veldig vakker historie...

  • edited November -1

    Jeg husker en historie jeg synes var veldig trist. Den er utgitt i en julehistorier bok. (Tror jeg...) Det er den historien Donald finner et bilde av seg selv i et gammelt album. Dette gir ham et flashback til hvordan han var som barn. Senere i historien drar han oppover i fjellene og blir tatt av snøras. Han kommer også inn i Bardommens dal. (Hvis det ikke er en annen historie...) Jeg vet ikke hvorfor jeg synes den er trist, men jeg husker den var veldig rørende...

  • edited November -1

    Torgeir skreiv:

    Og Don Rosas "The last of the Clan McDuck" er en rørende historie. (Det er forresten den aller første historien i The life and times of Scrooge McDuck).


    Je, enig. Jeg har vanskelig å få tårer i øynene, men den historien der ... ...

  • edited November -1

    Her må ein absolutt nemne Drageherrenes rike av Erickson/Cavazzano (kan noko som helst slå siste rute i del 11?).

  • edited November -1

    Det er ikke ofte jeg får tårer i øynene av en historie, men jeg fikk det da jeg første gang leste "Donald Duck i det gamle California" for en del år siden. Men så er da det en av de beste historier jeg noen gang har lest også.

  • edited November -1

    Olaf Moriarty Solstrand skreiv:

    Her må ein absolutt nemne Drageherrenes rike av Erickson/Cavazzano (kan noko som helst slå siste rute i del 11?).

    Nettop. Da

    SPOILER:

    dragen faller ned og en av guttene løper gråtene mot den

    kom det en tåre i øyekroken.

    Men "Jakten på tempelridderkatten" og Skrues liv 12: "Eneboeren på herregården" er også historier jeg nå kan nevne.

  • edited November -1

    Jeg griner som en sil av "Jakten på tempelridderskatten", også i "Skrues liv" når faren til Skrue dør. Men så er jo jeg ganske sippete også, da. Det skal ikke så mye til ...

  • edited November -1

    Jeg blir litt fuktig i øynene hver gang jeg leser om snømann-konkurransen i WDC196. Og jeg synes veldig synd på det trofaste lille post-eselet i WDC209.

  • edited November -1

    Historien "Onkel Skrue- En julefortelling" fra julehistorier boka fra 2002 er virkelig trist! Jeg blir nærmest på gråten over hvor slem Skrue er mot arbeideren sin... På juleaften!

Sign In or Register to comment.

Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?

Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!

Har du lest forumreglane?