Dette er et greit midt-på-treet-blad, med noen fine historier, andre mer spesielle, og en del fyllstoff. Åpningshistorien av Jan Gulbransson er absolutt verdt å lese, mens første del av fortsettelseshistorien er så uinteressant at man trygt kan kjøpe dette bladet uten å kjøpe det neste.
Årets første sommerlesningblad har ankommet. Ikke bare er bladet tykkere enn vanlig (68 sider), vi får også bilaget «Donald Duck i vulkandalen» med på kjøpet.
Vi har ventet på å lese del to av fortsettelseshistorien «På eventyr i Himalaya», og den skuffer ikke. Som en gledelig overraskelse får vi også en underfundig og fin (og ganske morsom) Maya Åstrup-historie. God oppladning til sommerlesningen neste uke!
Ukens blad holder jevnt god kvalitet, uten at noen av historiene er virkelig spektakulære. Vi får en god åpningshistorie med Donald som er blitt gal og tror han er julenissen, en morsom Murry-klassiker, og avslutningen på den festlige fiskehistorien fra forrige uke.
Det er duket for et nytt naturfaglig temanummer, denne gang om biologi. Da får vi som vanlig en norsk spesialhistorie løst knyttet mot ukens tema. Dette er et ujevnt blad, men med noen høydepunkter.
I ukens blad finner vi en rekke helt greie historier om Donald, guttene, onkel Skrue, Petter Smart og Anton. Men dem bryr vi oss ikke egentlig så fryktelig mye om, for det vi virkelig lurer på nå, er: Hva skjer med Mikke?
Årets Donald-blad nummer 21 er tilsynelatende ganske ordinært. En artig Rota-tegnet førstehistorie, en kort historie signert Gaute Moe, og en fin gammel Barks-klassiker. Såpass forventer vi av et Donald-blad. Men det som skiller bladet fra et vilkårlig blad er den siste historien — en tilsynelatende svært innviklet Mikke-historie, del én av tre. Her satser forfatter Byron Erickson og tegner Ferioli høyt, og vi venter svært spente på fortsettelsen!
Dobbeltnummer betyr ofte ekstra mye spennende lesestoff. Denne gangen får vi en fersk historie om Melodi Grand Prix, samt opptrykk av Don Rosas «Den forsvunne gruven» å kose oss med mens vi nyter de røde dagene i mai.
Onkel Skrue begår en lang rekke lovbrudd for å skjule sin kriminelle fortid, Dolly spiser Petter Smarts selvtillitspiller og blir mer ufordragelig enn noensinne, og Donald får seg en uforglemmelig tur som pakkepost. Dette er noe av det vi kan lese om i årets sekstende donaldblad. Vi får dessuten avslutningen på den spennende Murry-historien fra de to forrige bladene, og vi får vite at Lilleulv slett ikke har noe imot pølsespising.
Ukens blad er ekstra tykt, av uvisst hvilken anledning. De ekstra sidene er klokelig fylt med to Barks-tisidere som ikke har stått i DD&Co før. Vi får dessuten møte Antons ufordragelige fetter, og vi får fortsettelsen av Murry/Fallberg-historien som startet i forrige blad.