Ukens blad holder et jevnt godt nivå. De som ikke kjenner Murry/Fallberg-klassikeren om sjørøverne i Tabascobukta har her anledningen til å lese den, eller i alle fall første del. Se også opp for ny historie av Maya Åstrup.
I sammenlikning med nummer 35 kommer nummer 36 dårlig ut, selv om det er flere greie historier her også og ingen veldig dårlige. Særlig spente var vi på den siste delen av «Ung til sinns», men det må være lov å si at første del var hakket hvassere.
Donald Duck & Co nummer 35, 2014-årgangen, er et riktig så trivelig blad. Vel er det noen dødpunkter her også, men mye av innholdet holder god kvalitet. Dessuten er bladet temmelig morsomt, her må leseren humre godt i skjegget rett som det er.
Et a(n)dekvat blad der høydepunktet er del to av «Beowulf» i Donald-drakt, flott tegnet av Marco Rota. Også en norsk historie som fungerer fint. Dessverre inneholder bladet også en del fyllstoff; to-tre historier i middelmådig-til-likegyldig-sjiktet.
Ukens blad er ikke mye over middels. Noen få historier som kan karakteriseres som godt håndverk, og ellers mye midt-på-treet.
Ukens Donald-blad markerer at den norske grunnloven er 200 år, men hoveddelen av bladet er ordinære historier. Noen av dem holder godt nivå, andre er mer midt-på-treet, men alt i alt er dette bladet fin underholdning.
I ukens blad finner vi en historie med Skrues gamle venninne Bella tegnet av Noel van Horn, en historie om Donald på trøffeljakt tegnet av den ikke lenger helt ukjente Fabian Erlinghäuser, en veldig rar Murry-historie, et korhonensk Bestemor Duck-mysterium, og siste del av en merksnodig fortsettelseshistorie.
Det beste i ukens blad er en nederlandsk historie der Donald plutselig sitter med ansvaret for å styre all trafikken i Andeby. Ellers er bladet fylt med noen ganske ordinære historier og noen litt underlige historier.
Dobbeltomtaler er åpenbart årets store trend. Her følger noen kloke ord om DD&Co nummer 3 og 4. I disse to bladene finner vi den ikke ueffne fortsettelseshistorien «Natt på museet» med tegninger av Ferioli, noen gamle klassikere og noen litt mer kuriøse saker.
Ingen av de to første bladene fra 2014 holder et videre høyt nivå, men nummer 2 er noe bedre enn nummer 1. La oss håpe at dette er starten på en trend der bladene blir stadig bedre utover året!