Ukens blad holder et jevnt godt nivå. De som ikke kjenner Murry/Fallberg-klassikeren om sjørøverne i Tabascobukta har her anledningen til å lese den, eller i alle fall første del. Se også opp for ny historie av Maya Åstrup.

For andre uke på rad får vi en historie skrevet av Maya Åstrup, her er tittelen «Monsterhelten» og tegneren Carlos Mota. Denne historien bygger på en typisk idé: Donald er trist og føler seg som en svekling. Dolly (som kun nevnes i historien) er besatt av en actionhelt, og Donald vil også være noens helt. Men det føles veldig langt fra virkeligheten.

I slike historier er det ofte Ole, Dole og Doffen som prøver å gi Donald selvtillitten tilbake. Men her er det bare Donald som er med av de vanlige karakterene, og middelet for oppmuntring er lett overnaturlig (litt som i Fødselsdagen). Plutselig befinner Donald seg i en sump befolket av et nifst monster og pinglete soldater. Han blandes inn i andre folks problemer, og kanskje dukker det også opp en mulighet til å være heltemodig underveis?

Maya Åstrup har skrevet fantasy tidligere, men denne utgaven er (siden den står i et Donald-blad og ikke i en Donald-pocket) nokså komprimert. Bifigurene, som omfatter monsteret, en kkonge og hans obsternasige tenåringsdatter, tar stor plass i historien. Generelt synes undertegnede at hele plottet er for dialogdrevet, og slutten er også litt tam. Blandingen av en slags alvor og mye slapstick-humor treffer ikke alltid 100 %, selv om man humrer noen ganger under lesingen. Der «Landet på den andre siden» var vakkert inspirert av Tolkiens verden, minner «Monsterhelten» mer om 80-tallsfilmen Labyrinth.

Når det er sagt — historien er en god åpningshistorie i et Donald-blad. Kritikken skyldes vel helst at vi har blitt vant til å forvente noe ekstra spesielt fra Maya Åstrup, og da er det altfor lett å bli littegrann skuffet.

Ukens krimgåte er byttet ut med ukens «gåte» (tegnet av Santanach), som viser trivelige ungdomsbilder av Bestemor Duck og moren hennes.

Petter Smart-historien «Snarveisskoene» (Janet Gilbert/Miquel Pujol) er mest stressende, fordi Petter finner opp noen sko som tar ham dit han skal på absolutt raskeste måte, selv om det innebærer å løpe gjennom trafikken og dyrehagen og elva og det som verre er.

Det mest overraskende for undertegnede er at historien er tegnet av Pujol, som jeg først og fremst forbinder med den herlige Skattkiste-serien. Da skrev han den ene klassikeren etter den andre, og selv om tegnearbeidet stort sett var utført av andre, er de også liksom «hans» stil (jf. forsidene som han tegnet selv, ifølge COA). Et kjapt søk viser at mannen (inntil nå nettopp) ikke har publisert noe i Norge de siste ti årene, men at han har tegnet en del Hiawatha, Dumbo, Snipp og Snapp etc., deriblant en historie av vår egen Gaute Moe. Snedig. Hvorfor slutte å skrive lange, eminente Skrue-historier til fordel for å tegne 2-siders bihistorier skrevet av andre?? Forklaringer mottas med takk.

Magica-historien «En steinhard løsning» (Sune Troelstrup/Miguel) er verken veldig bra eller veldig dårlig. Skjønt slutten er litt brutal.

«Femti raske» om onkel Skrue som må tjene femti kroner i løpet av dagen (Lars Jensen/Daniel) er en grei historie som viser en litt uheldig Skrue, uten å underbygge talentet hans for å tjene penger. Vi får til og med et råd fra gamle McDuck: «Stress skyldes at uløste problemer dynger seg opp, Kontorsen. Vet du hvordan jeg unngår stress? Ved å løse problemene!» Undertegnede synes det er (med forbehold) et godt råd, men tror ikke jeg blir fantasillionær selv om jeg prøver å følge det.

Sannelig er det to historier i ukens blad med samme tema! Jeg nevnte innledningsvis at det ofte er Ole, Dole og Doffen som trår til når Donald føler seg ingenting verdt. Nettopp dette er utgangspunktet i «Plakatmannen» (Janet Gilbert/Maxi). Dessverre går ikke ting akkurat som nevøene planlegger. En helt grei historie.

Ukens fortsettelseshistorie er en klassiker mange av oss har lest før: Mikke Mus og sjørøverne i Tabascobukta, med tegninger av Paul Murry og manus av Carl Fallberg. Sistnevnte har skrevet en pen mengde virkelig gode historier, så hvis du ikke kjenner denne fra før, er det løp og kjøp! Historien har faktisk kun stått i Donald-bladet tidligere, men til gjengjeld er dette fjerde gang.