Ukens blad er viet naturfenomener. Legger man godviljen til, kan man se at dette løper som en rød tråd gjennom hele nummeret, eller i alle fall deler av det. Vi får en festlig historie om Donald som tornadojeger, reprise av en fin Branca-historie, og ikke minst starten på en original fortsettelseshistorie, skrevet av Byron Erickson.

I løpet av året skal det komme seks Donald-blader med vitenskapelig tema. Det første i serien var nummer 10, med matematikk. Denne uken er vi kommet til andre blad i serien, og her er temaet naturfenomener, og spesielt tornadoer.

Det kommer derfor ikke som noen stor overraskelse at Donald i den første historien («Stormfullt jubileum» av Gorm Transgaard og Rodriques) får seg jobb som sjåfør for en gruppe med sprø forskere som jakter på tornadoer. Nå er det riktignok ikke akkurat slik at Donald føler noen stor trang til å oppsøke tornadoer — snarere tvert imot. Men han har kommet i skade for å love Dolly en tur til Gran Fantastica, hvilket han selvsagt ikke har råd til. Når han så kommer over en jobbannonse med teksten «Søker fryktløs assistent til forskningsprosjekt på Gran Fantastica! Vi betaler reise og opphold for deg og din kjære.», søker han derfor umiddelbart på jobben, uten å undersøke hva den går ut på.

Dette er en morsom og underholdende historie som aldri slutter å overraske. Som seg hør og bør i en tornadojegerhistorie, er det flere flotte tornadoscener, med tilhørende morsomheter basert på alle tingene som kastes opp i luften av tornadoen og lander et helt annet sted. Den første gangen Donald skal kjøre forskerne ut til en tornado, lander det plutselig en sau på frontruten med et høyt «SMAKK!», og i neste rute ser vi mer enn et dusin skrekkslagne sauer fly gjennom luften. Da dukker det heldigvis opp en tekstboks med den beroligende meldingen «Kjære leser! Vi vil understreke at ingen dyr ble skadd under produksjonen av denne tegneserien!»

Det kan virke som om en fast tradisjon i naturvitenskap-bladene er en spesiallaget krimgåte av Staalesen/Midthun. I ukens to sider lange mini-mysterium handler det om en ny oppfinnelse som kan bremse issmeltingen på polene. Midthun har tegnet scener med god atmosfære (krim i ærverdige universitetsmiljø er jo ofte ganske stilig). Selve krimgåten holder kanskje et litt høyere nivå enn det vi vanligvis får i bladet, og den er bedre enn årets melkekartong-påskekrim fra samme duo. Men å presentere gode krimmysterier på en eller to sider er og blir en umulighet (til det motsatte er bevist).

Historien «Maritime kokkekunster» (Gorm Transgaard/Daniel) tar Dolly til sjøs, som kokkeassistent for en ufyselig kokk, som igjen jobber for det styrtrike ekteparet Gryhn. Historien er forsåvidt småmorsom, og det er alltid gøy når man sitter igjen med en god følelse av at de slemme fikk som fortjent (her finnes faktisk flere lag av akkurat det), men dette er nok ikke en historie man husker lenger enn til neste nummer.

Hakkespetthistorien «Spennende finaleomgang» (Tom Anderson/Branca) er reprise fra 1981, men sikkert ukjent for de fleste lesere i dag. Dette er en klassisk «Donald blander seg i Ole, Dole & Doffens hakkespettkonkurranse»-fortelling, stilfullt tegnet og fortalt, i god Carl Barks-ånd. Og de konkurrerende hakkespett-lagene er veldig søte og vennskapelige, i motsetning til Donald, som ikke er noen av delene.

En åtte sider lang Mikke-historie er det også plass til. «Chupacabra» (Pat & Carol McGreal/Joaquin) sender tankene tilbake til åttitallets Tello-historier. Mikke og Langbein er på tur langt hjemmefra, og i et land som av og til omtales som Sør-Flexico, av og til som Mexico (!), dumper de tilfeldigvis over et mysterium som tilsynelatende er av overnaturlig art, samtidig som det etterfølges av en serie høyst jordelige innbrudd. Våre venner tar saken, og mon tro om ikke alt har sin naturlige forklaring? En helt grei historie, med noen morsomme detaljer og figurer.

I ukens fortsettelseshistorie — del én av «På farlige trylletokter» (av Byron Erickson og Carlos Mota) — er Magica i harnisk fordi hun må passe de uoppdragne små niesene sine mens de har fri fra skolen en dag. Dette later til å være en meget harry historie. Ikke slik å forstå at historien er smakløs (og den handler slett ikke om å reise til et naboland for å kjøpe billig mat), men vi møter et samfunn av hekser og trollmenn som tilfeldigvis ligner veldig på det som er beskrevet i en viss populær bokserie. Som for å understreke hvor tilfeldige likhetene med nevnte bokserie er, påpekes det i historien at skolen som Magicas nieser går på har en rektor som heter Tumlesnurr, og vi får vite at niesene har snoket rundt i den forbudte delen av skolebiblioteket for å få tak i en tvilsom bok, bare for å bli avslørt av den ekle eliksirlæreren Suhr.

De første par sidene er således spekket med harry referanser. Men når vi er forbi disse, og historien kommer ordentlig i gang, blir det tydelig at dette slett ikke er noe simpelt potterplagiat, men en original og interessant historie. Etter hvert blir det også klart at Magica er i stor fare. Vi gleder oss til den spennende fortsettelsen neste uke!

Siste side er viet til hvordan man kan lage sin egen tornado (i en flaske, heldigvis). Vi får også noen råd om hva vi skal gjøre dersom tornadoen kommer seg ut av flasken og blir truende. Hvis du er i en bil, lyder rådet «Tenk på din egen sikkerhet før du bekymrer deg for bilen!» Godt å vite. Midt i bladet lærer vi litt om hvordan tornadoer oppstår, oppfører seg og forsvinner. Vi har ikke like mye ekspertise på tornadoer som vi har på matematikk, men det kan synes som om ukens fakta-og-morsomheter-sider er litt dårligere enn de var i matematikk-nummeret. Neste vitenskap ut er biologi i nummer 24.