Ukens blad har ski-VM på forsiden, men VM-relatert stoff utgjør bare en brøkdel av innholdet. Bladets beste historie er et opptrykk av en Murry-klassiker, men det er flere nye historier som også er verdt å lese — skjønt bladet ikke er helt i toppklassen.

I julehistorier fra Andeby er ofte julenissens eksistens et tema. Noen tror helt bestemt at nissen finnes, andre er sikre på at han ikke gjør det, og det dukker gjerne opp en eller flere nisseutkledde personer før den virkelige julenissen til slutt viser seg og feier all tvil til side.

Ukens første historie, «En helt vanlig mann», er noe så pussig som en historie som handler om julenissen, men ikke om jul. Julenissen er attpåtil med allerede fra historiens aller første rute, og det er aldri noen tvil om at han eksisterer.

Ole, Dole og Doffen treffer — bokstavelig talt — den intetanende nissen når de mister styringen over kjelken sin. (Sammenstøtet mellom kjelke og nisse er så voldsomt at det får hele ruten til å riste, til glede for alle tilhengere av eksperimentelt rutedesign.) Men hvorfor rusler julenissen rundt i Andeby i januar? Jo, han er på hemmelig ferie. Han vil prøve å leve som en helt vanlig mann, og ønsker ikke at noen skal kjenne ham igjen.

For å hjelpe nissen til å ikke bli gjenkjent, tar guttene ham med hjem, farger håret og skjegget hans, og finner klær fra hakkespettenes loppemarked. Dette viser seg å være svært effektivt for å unngå at han blir gjenkjent som julenissen, men så blir han isteden gjenkjent som en annen …

Historien er tegnet av Miquel Pujol, som vi hovedsakelig forbinder med de lange historiene i Onkel Skrues skattkiste-albumene. Tegningene hans gjør seg flott til tisidere i Donald-bladet også. Historien er morsom og tar flere uventede vendinger, men slutten ble kanskje litt vel brå og enkel.

Tradisjonen tro har Donald-bladet med en historie i anledning årets VM på ski, som går av stabelen i Falun denne uken. Historien heter «Tour de Andeby» og er naturligvis tegnet av Arild Midthun, men manus er overraskende nok ved Gaute Moe. Det er ikke noen ulempe. Donald kjører løypemaskin, og interessant nok ligger han bare noen hundre meter foran atletene. Løypa går over hustak, ned stup og utfor bratte heng, noe som kanskje ikke var meningen. Spurten er ikke noe vi vanligvis ser i langrenn … kanskje en idé for FIS for avslutningen av neste års Tour de Ski?

Arild Midthuns tegninger trekker også opp, for eksempel det stilige bildet av atletene som går på ski nederst på side to. Midthun har tegnet Petter Northug (fetter Fjontug, den eneste som navngis i historien) og Markus Hellner mange ganger. Her får vi også se Dario Cologna med snute, men hvem den siste løperen er, blir vi ikke riktig klok på. En actionfylt historie med mange flotte detaljer, både på manus- og tegnersiden.

Så blir det sannelig nok et møte med Pujol, i Bestemor Duck-historien «Ny gårdsgutt». I motsetning til bladets første historie er denne dessverre ikke det minste original — det meste av handlingen kan man gjette seg til idet man har lest tittelen.

Den seks sider lange historien «Snøsmelteren» (Ruud Straatman/Euclides K. Miyaura) lider både av klønete tegninger og banalt manus. Måten Skrue ikke hører på Petter og Ole, Dole og Doffen jatter med uten å tenke er rett og slett ikke særlig troverdig. Dette er en sånn historie der samtlige karakterer oppfører seg som tanketomme fjols.

I Skrue-historien «Mynt og krone» klarer den sleipe og motbydelige smårikingen Ronald Plump å snike til seg lykketiøringen til onkel Skrue. Han regner med at den skal bringe ham hell slik at han kan mangedoble formuen sin uten å løfte en finger. Det rare er at Skrue ikke gjør noe for å få mynten tilbake, og ikke engang blir det minste bekymret. Tvert imot tar han det hele med stor ro, og fastslår bare at han kommer til å få tiøringen tilbake, omtrent som den gangen da skypumpen tok med seg alle pengene fra den åpne pengebingen hans og han rolig vendte tilbake til gårdsarbeidet.

Bladet inneholder også en «klassiker til glede for nye lesere», nemlig Murry-historien «Bjørnetjeneste». Her treffer vi bjørner på skøyter, ski og kjelke — takket være Langbein som er blitt snøblind og tror bjørnene er hotellgjester som han skal arrangere aktiviteter for. Noen av rutene er høyst kostelige.