I ukens blad finner vi historier om Melodi And Prix, en sjelden fugl, om Guffen som elsker gamle fly, Minni som vil unngå å bli sett mens hun tar skjønnhetsbehandling, og om B-gjengen som er i fare etter å ha stjålet et hellig sverd.

På forsiden ser vi Donald som blir stukket av en veps og vræler inn i en mikrofon, sammen med teksten «Velkommen til And Prix».

Forsiden referer til bladets første historie, «Smørsangeren fra Andeby» (Sune Troelstrup og Ferioli). Donald har meldt seg på til Andeby sangkonkurranse, og håper å vinne den slik at han kan gå videre til den internasjonale finalen i Melodi And Prix i København.

Alle som hører Donald synge, forstår umiddelbart at han ikke kan komme langt i sangkonkurransen. Men en slesk type ved navn Slim-Ålvik, som er ansvarlig for å arrangere konkurransen i Andeby, jukser det til slik at Donald går videre. Slim-Ålvik vil for enhver pris forhindre at Andeby vinner og må arrangere den internasjonale finalen neste år. Han har nemlig underslått pengene som byen har satt av til formålet, og vil ikke at det skal bli oppdaget. Å få Donald til å representere Andeby anser han som den sikreste måten å sørge for at Andeby ikke kan vinne.

Ingen forstår hvordan Donald kunne vinne Andeby-konkurransen. Andebys befolkning blir sjokkert, mens resten av verden godter seg og ler av «klovnen fra Andeby». Bare Ole, Dole og Doffen aner at det kan være noe muffens med Slim-Ålvik.

Vel fremme i København, med bare noen timer igjen til den store finalen, setter Ole, Dole og Doffen i gang med å granske Slim-Ålvik. Dette fører til en rekke dramatiske hendelser, og en vill jakt gjennom Københavns gater og Zoo. Vi skal ikke røpe for mye, men kan nevne at vepsen fra forsiden etter hvert dukker opp og spiller en viktig rolle.

Historier som er laget i tilknytning til bestemte steder og aktuelle hendelser (som Melodi Grand Prix i København, i dette tilfellet) blir ofte ikke særlig bra. De ender lett opp med å føles mer som reklamer enn som Donald-historier. Denne historien er således et hederlig unntak. Historien står støtt på egne bein og fremstår ikke som noe svakt skalkeskjul for å trekke inn København og Melodi Grand Prix i bladet. Feriolis tegninger bidrar også til å gjøre historien fornøyelig å lese.

Guffen-historien «En stabukk» (Paul Halas og Maximino) foregår på Guffens bursdag. Her lærer vi noe nytt om Guffen, nemlig at han elsker gamle dobbeltdekkerfly. Vi får også vite at Bestemors geitebukk Cedrik hater Guffen, og alltid går til angrep på ham. Guffen får derfor en dobbel bursdagsgave av Bestemor: Cedrik skal selges, og Guffen skal få en tur i dobbeltdekker. Dette er tilsynelatende to helt urelaterte hendelser, men historien klarer på fiffig vis å nøste dem sammen.

Deretter følger en søt Skrue-ensider av Barks.

I «Den albino trekvitreren» (Janne Toriseva og Marsal) har onkel Skrue startet et villmarksopplevelsessenter. Han får imidlertid ingen kunder, og Ole, Dole og Doffen mener det kommer av at alt det man kan betale for å gjøre på Skrues senter, kan man gjøre helt gratis ute i naturen.

Men så oppdager Donald — som er blitt en ivrig fuglekikker — en sjelden albino trekvitrer inne på Skrues område. Dermed ser det ut til at Skrue har funnet det han trenger for å trekke kunder — dersom han bare kan sørge for at trekvitreren ikke flyr sin vei. Donald tar på seg jobben med å tilpasse senteret slik at trekvitreren garantert vil trives. Han skrider til verket og skyr ingen midler for å skape akkurat det miljøet fugleboken sier at trekvitreren trives best i, selv om tiltakene tilsynelatende er mest til plage for den stakkars fuglen.

Dette er en festlig liten historie som har noen overraskelser å komme med til slutt.

I «Skjønnhetsdrama» tar Minni tre skjønnhetsbehandlinger — inkludert en lekker grønn ansiktsmaske — på én gang, og vil helst holde seg hjemme hos seg selv, alene. Men så klarer hun å låse seg ute, og dermed starter en vill flukt der hun prøver å komme seg i sikkerhet og unngå å bli sett.

Til slutt får vi den spennende avslutningen av «Eventyr i Det fjerne Østen», der B-gjengen må hanskes med opptil flere rivaliserende forbryterkampsportgjenger.

Innimellom i bladet finner vi gratulasjoner (både tekstlige og tegnede) til Arild Midthun i anledning femtiårsdagen hans.