Dette er et nokså middels, eller kanskje litt under middels, blad. Ingen soleklare høydepunkter, og flere historier som av ulike grunner ikke leverer.

Åpningshistorien i ukens blad er «Flisespikkeri» av Per Hedman og Maximino. Når Donald skal hjem fra jobb en dag, får han beskjed om å ta med seg en kontrakt som han skal levere videre til margarinfabrikkens direktør samme kveld. Når han kommer hjem, treffer han Bestemor, som vil ha ham til å passe på småkakene hun har bakt til en kakekonkurranse. Så snart han har fått kakene og kontrakten i hus, ringer Dolly og ber ham plukke frem den antikke stolen hun oppbevarer på loftet hans.

Det er altså et gjennomgående tema i denne historien at Donald må passe på ting for andre. Da kommer det antagelig ikke som noen overraskelse at det går fryktelig galt med tingene han skal passe på. Men for en gangs skyld er det ikke Donalds feil at alt går galt. Og nettopp det gjør at denne historien egentlig blir mer trist enn morsom. Det finnes mange historier der Donalds overmot eller temperament fører til katastrofer, men dette er ikke en av dem.

Neste historie ut er «Finansrådgiveren» (Bas Heymans), som handler om onkel Skrue og Gulbrand Gråstein. Gulbrand har skaffet seg en finansrådgiver med stor hjerne og tykke brilleglass, og plutselig går det så det suser med Gulbrands forretninger. Brillemannen regner til og med ut at nå er det Gulbrand Gråstein som er verdens rikeste mann. Dette kan ikke Skrue finne seg i, men han vil helst ikke overlate forretningene til noen andre. Løsningen blir å bruke flaks, i form av fetter Anton. Dessverre er Anton noe motvillig … En morsom historie, til tross for et litt vel dumt sluttpoeng.

Det er ofte Vicar-repriser i bladene for tiden. Denne uken får vi et gjensyn med «Invasjon fra rommet» (sist på trykk i DD&co i 1982). En grei historie med morsomme elementer, uten at den er det helt store.

Hakkespett-historien «Prinsesse på vift» gir honnør til Don Rosa ved å vise Hakkespettkvarteret som det gjenoppbygde Andeby-fortet, men ellers er det lite spesielt ved denne historien. Ole, Dole og Doffen får i oppdrag å finne en forsvunnet hund, mens den andre troppen skal lete etter dinosaurbein. Guttene trakk med andre ord det korteste strået. Historien er for tynn på mange punkter — og det hjelper heller ikke at den er tegnet av herr Krimgåte Miguel.

Ensideren «Milde Mathilde» med Langbein i hovedrollen, tegnet av Maxi og skrevet av Laura & Mark Shaw, er derimot forfriskende morsom i både poeng og tegninger. Særlig nest siste rute er fantastisk.

Og så, til slutt: Andre del av «I stjernekrig», som startet som en ren Star Wars-gjendiktning, men så tok en snedig vending. Som vi husker har Donald glemt at han bare spilte et spill, og ikke er Jada-ridder på ordentlig. Mikke frykter at Donald kan være en fare både for seg selv og andre, og tar ham med til psykolog. Senere må han legge en annen slagplan.

Vi synes det er noe uforløst over denne historien. Avslutningsvis redder den seg inn, men underveis blir det litt slapt. Donald tror at han befinner seg i et annet univers, der han er en tapper ridder med et viktig oppdrag. Er da det morsomste man kan finne på, å sende ham til en kjedelig psykolog? Vi tror ikke det …