Det er mange godsaker i ukens blad. Høydepunktene er en koselig Maya Åstrup-historie der vi lærer mye nytt om Guffen, en reprise av en flott Halas/Branca-historie fra 90-tallet og en «Star Wars»-inspirert fortsettelseshistorie som viser seg å være mye mer interessant enn den i utgangspunktet ser ut som. Bladet inneholder dessuten en historie av Gaute Moe og Bas Heymans, samt en tosiders Don Rosa-historie. Det eneste som trekker inntrykket ned er Skrue-historien «En etasje for mye», der handlingen ikke henger på greip.

Ukens åpningshistorie, «Mego meg her og der», er skrevet av Maya Åstrup og tegnet av Andrea Ferraris. Ole, Dole og Doffen er på besøk hos Bestemor, men på gården er det rar stemning fordi Guffen er deprimert. Han «spiser ikke mer enn syv måltider dagen», som Bestemor sier, og guttene får beskjed om å oppføre seg pent. Ole, Dole og Doffen vil aller helst hjelpe Guffen, så de forsøker å finne ut hvorfor han er så nedfor.

Det er her «Mego» kommer inn. Mego er tydeligvis Disney-universets svar på lego — klosser man kan bygge all slags modeller av. Guttene finner snart ut at Guffen har et kjempetalent for Mego-bygging, og at Andebys Mego-lag vil hyre ham som instruktør, en jobb Guffen har takket nei til. Men hvorfor har han takket nei? Og hvordan kan guttene hjelpe ham?

Guttene er sjarmerende snille (ikke ulikt slik de er på slutten av Bestemor Duck får besøk fra byen). Dette er en søt og gledesspredende historie, såpass at det nesten blir litt i meste laget når det dukker opp noen fattige bifigurer som også kan hjelpes. Maya Åstrup skriver som vanlig godt. Et eksempel på en liten detalj som hever historien er sekvensen der en av nevøene uaktsomt slår en annen med hammer (nederst på side 7 og første rute på side 8).

En plot-detalj som vi ikke umiddelbart kjøper, er når Ole, Dole og Doffen ikke får til å kontakte Andeby Mego-lag (de svarer verken på telefon eller e-post), og konkluderer med at den eneste måten å få tak i dem på, er å vinne Mego-konkurransen som har frist neste dag. Det blir litt for ulogisk.

Neste historie er en kort Don Rosa-historie (med manus av Gary Leach). Det dreier seg om en tosider ved navn «Rakettdrømmer», som forsåvidt er ok den, men ikke det helt store. Historien er fra 1988, så det er en gammel Rosa-historie, og den har bare stått i DD&co én gang før — i 2003. Til gjengjeld er den nylig utgitt i både Hall of Fame-serien og i Don Rosa samlede verk.

En nordmann er også representert i bladet. Gaute Moe har skrevet manus til en fem siders Petter- og Anton-historie, tegnet av Bas Heymans. Petter har lyst til å demonstrere for Anton at hardt arbeid lønner seg over flaks. Siden det er Antons flaks vi snakker om, blir dette naturligvis vanskelig. Dette er aldeles ikke noen dyp og ettertenksom historie, men den er ganske morsom, godt hjulpet av noen vemmelig rike bifigurer som er det absolutte motstykket til de fattige barna vi møtte i «Mego meg her og der».

Vi får deretter en hyggelig reprise i form av «Rumpetrolldammen», skrevet av Paul Halas og festlig tegnet av Branca. Donald blir forarget når han oppdager at barndommens favoritt-sted på skulkedager, et lite sumpområde ikke langt fra Donalds hus, skal dreneres og selges. Det er gøy å se kontrasten mellom hvordan stedet ser ut nå: et skittent og forurenset hull, med grumsete vann og tilsynelatende få innbyggere; og hvordan stedet ser ut i Donalds minner: krystallklart vann, sommerfugler og vannliljer og naturligvis mange frosker. Husker Donald feil, eller er han så blendet av minnene at han ikke ser hvor stygt området faktisk er i dag?

Ukens svakeste historie er «En etasje for mye», skrevet av Stefan Petrucha. Onkel Skrue har kjøpt et høyhus kalt Pestgirobygget, pluss bedriften som holder til der. Han bestemmer seg for at de må spare strøm (fordi det er dyrt), og dermed stenger han heisene i huset. For å vise de ansatte god arbeidsmoral, følger han dem oppover trappene, og da viser det seg at det er en trettende etasje i bygget (den står ikke listet i heisen), og at det er en annen bedrift som holder hus der.

Så langt alt vel — dette var en interessant start på en historie, og det er jo unektelig litt kult med en «hemmelig» etasje! Men dessverre faller historien i fisk etter dette. Ting er rett og slett ikke logiske, og vi skjønner ikke hvorfor Skrue og sjefen for den hemmelige bedriften handler som de gjør. En nedtur etter den fine starten. Stefan Petrucha har tidligere skrevet gode Mikke Krim-manus, så hva han har holdt med her, det skjønner vi ikke.

Ukens fortsettelseshistorie er første del av Donald og Mikke-historien «I stjernekrig», med manus av Gorm Transgaard og tegninger av Ferioli. Mikke kommer løpende inn til Donald med et dataspill. Spillet er laget av professor Statisk (som har «basert det på en populær film- og tv-serie»), og nå vil Mikke teste det sammen med Donald. Det følger med noen høyteknologiske hjelmer som gjør at alt i spillet oppleves som virkelig.

Mesteparten av denne delen foregår inne i spillet, og der er det meste av handlingen direkte kopiert fra «Star Wars» og ikke særlig spennende. På siste side tar historien imidlertid en uventet vending, og det er slett ikke enkelt å forutse hvordan det vil gå i fortsettelsen neste uke.