Italieneren Marco Rota er en av de aller mest populære Disneytegnerne gjennom tidene, og er mannen bak fortellinger som «Mitt liv i et eggeskall» og serien om Donald Villand, den kaledonske kommandanten som stadig er under angrep av vikinger.

Marco Rota ble født født 18. september 1942 i Milano (Svendsen, 2006), og det er sagt at han ble født med tegneblyanten i hånda (Boschi, 2005a, s. 4). Faktum er i alle fall at drømmen han hadde som barn om å bli ingeniør ble knust ettersom lille Marco ble kjent med Carl Barks’ fortellinger om livet i Andeby. Rota selv forteller hvordan mattelæreren ofte kunne finne på å skrive opp regnestykker på den delen av tavlen hvor det var linjer, i stedet for å pusse tegninger Marco hadde tegnet der rutene var (Rota, 2005, s. 11). Allerede som sekstenåring fikk han utgitt sin første tegneserie, da forlaget Dardo, som for øvrig holdt til i Marcos hjemby Milano, og som han hadde hatt kontakt med helt siden ungdomsskolen, ga ut striper om figuren Steve Morgan il trappolatore, som unggutten Rota hadde tegnet etter ide av manusforfatteren Andrea Lavezzolo (Boschi, 2005a, s. 4).

Superhelter og erotikk

Marco Rota begynte etter hvert som illustratør for forlaget Mondadori, det samme forlaget som ga ut Topolino (det italienske Mikke Mus-bladet), og han var innom tegneserier som Supermann og Lynvingen (Svendsen, 2006). På samme tid tegnet han også noen “erotiske“ historier for bladet ABC (Svendsen, 2006) (vi kan ofte se vakre kvinner i Rotas historier fra Andeby, et bevis på at han ikke har glemt hvordan han lager slike tegninger), mens han i 1966 utførte sitt første arbeid med Disney-figurer; en kalender der alle Disneyfigurene reklamerte for forskjellige produkter (Boschi, 2005a, s. 5). Året etter debuterte han i Topolino-bladet, denne gangen med en tegning av Donald og nevøene i 313, som reklame for en lekemodell av bilen i plast. Rota designet også andre biler som ble brukt i serien, som Mikkes og Langbeins bil, i tillegg til en limousin som tilhørte onkel Skrue (Boschi, 2005a, s. 5).

Første Andebyhistorier

Tiden gikk, og Marco Rota begynte etter hvert å tegne historier også. I 1970 ble historien «Eta Beta e la montagna Pippo» gitt ut som vedlegg til Topolino nr. 751. Dette var den første av fem historier Rota tegnet med Eta Beta som hovedperson, hvor Eta Beta prøver å forklare hvordan mennesket er bygd opp (Boschi, 2005a, s. 6). Den første historien ble trykket opp bare i Lombardia-regionen (området nord i Italia hvor Milano er hovedstad), og disse fem Eta Beta-fortellingene er ukjente for de fleste, også mange av Rotas egne tilhengere (Boschi, 2005a, s. 6).

Tre år senere, etter at Marco Rota blant annet hadde laget syv Mikke-historier og flere tegneseriealbum for serien Telestorie (Boschi, 2005a, s. 6), fikk vi hans første historie fra andeuniverset. «Papperino e l’arma a ripetizione» ble utgitt i Topolino nr. 900, og er bedre kjent for oss i Norge som «Treløperen», utgitt i Donald Pocket 64.

Arven fra Barks

I 1974 ble Marco Rota ansatt som sjefsredaktør for tegnerne i Topolino («Marco Rota», 2006), et arbeid som gjorde at han hadde mer enn nok med å legge arbeidsforholdene til rette for de andre tegnerne. Dermed fikk han liten tid til å skrive og tegne historier selv, og mye arbeid ble gjort på kveldene og i helger («Marco Rota, en klassisk Mikke- og Donald-tegner», 1999). Likevel er det i denne perioden, fra 1974 til 1988 – da Walt Disney Company Italia overtok rettighetene til å gi ut Topolino, og Rota i stedet fortsatte å tegne for Mondadori (Boschi, 2005a, s. 7) – at vi har fått servert noen av de beste og mest minneverdige fortellingene Marco Rota har laget. Allerede i 1974 tegnet og skrev han «Et hav av penger», en fortelling som viser tydelig hvor inspirert Rota er av mesteren Carl Barks.

Arven fra Barks viste han også i andre fortellinger kom senere. «Sarasenerens natt» er en fortelling i virkelig Barks-ånd, og regnes vel allerede som en klassiker på lik linje med både Barks’ og Don Rosas aller beste. «Drabantbyens velsignelser» (eller «Pendleren», som den het i DD 28/07) fra 1977 er en 36-siders fortelling hvor Rota så morsomt beskriver Donalds nye liv som pendler til og fra jobben i Andeby. Åpningsbildet i historien viser også det kanskje beste kjennetegnet på Marco Rotas fortellinger; de utrolig detaljerte tegningene av storbyen hvor Donald bor i Rotas Andeby.

«Mitt liv i et eggeskall»

En annen fortelling med fantastiske storbytegninger, og som virkelig er en historie Rota kan gjøre seg bekjent ved, er «Mitt liv i et eggeskall». Her, hvor Donald og guttene opprinnelig befinner seg i New York (om Rota har tatt seg tid til å telle vinduene i Empire State Building vites ikke, men man skulle nesten tro det), forteller han historien om livet til Donald, helt fra han ble klekket ut av et egg og nesten påkjørt av Bestemor og onkel Skrue, via filmkarrieren i Hollywood og diverse jobber for onkel Skrue – og helt frem til i dag. Og det er et fantastisk verk, som viser hvor mye jobb Rota legger i tegningene sine – og hvor god han er til å lage spennende fortellinger. Noen vil kanskje si at Marco Rota ikke har gjort nok arbeid når det gjelder researchen til «Mitt liv i et eggeskall» – blant annet fremstilles bestemor Duck og onkel Skrue i denne fortellingen som søsken, noe som mesteren Barks aldri fremstilte dem som. Men faktum er at i Italia var det, og er det fremdeles, utenkelig at Skrue og bestemor ikke er søsken. Og uansett om man ser på Rotas versjon av Donalds liv som den riktige, eller om det bare er en god fortelling, så er det nettopp det den er – en særdeles god fortelling.

Egmont

I 1988 mistet Mondadori rettighetene til å gi ut Topolino. Og selv om Walt Disney Company Italia fortsatte å gi ut bladet, valgte Marco Rota å fortsette å jobbe for Mondadori, der han tegnet andre tegneserier, blant annet serien om den i Italia utrolig populære kyllingen Calimero (Boschi, 2005a, s. 7). Men danske Gutenberghus (som skiftet navn til Egmont i 1992) fortsatte å trykke historiene han hadde laget, og ble snart oppmerksomme på at Rota ikke lenger tegnet for Topolino. Dermed kontaktet de ham og ba ham lage historier direkte for dem (Boschi, 2005a, s. 7). Og slik ble det. Siden 1990 har Rota tegnet for Egmont, og det dukker stadig opp nye historier fra den markante italieneren.

Stilen

Marco Rota selv har aldri lagt skjul på at han henter inspirasjon fra tidligere Donald-tegnere, og spesielt Carl Barks. Som han selv har sagt i et tidligere intervju: «Personlig tilfredstilles jeg mer av at jeg til en viss grad kan identifisere meg med stilen til Barks, og det beste komplementet jeg kan få, måtte være å bli sammenlignet med ham.» (Boschi, 2005b, s. 10). Han er en av de mest «barkske» italienske tegnerne, noe som kanskje forklarer litt av hvorfor han er blitt så populær i de skandinaviske landene som han er blitt. Som Rota selv sier det:

Historisk sett var jeg den første i Italia, og for det jeg vet også i resten av verden, til å bringe diskusjonen om egen stil eller følge opp Barks’ stil frem i lyset. Min første historie om endene fra 1972 viser tydelig et forsiktig forsøk på å imitere hans (Barks’) stil, et ivrig forsøk på &˚ gjenskape det som jeg anså for å være den store mesteren. (Boschi 2005b, s. 10)

En annen likhet med Barks er størrelsen på endene, hvor Donald og de andre i Rotas historier er små i forhold til andre beboere i Andeby.

Marco Rota har også, i likhet med for eksempel Don Rosa, laget oppfølgere til gamle klassikere. Det beste eksemplet på dette er den eminente Mikke Mus-historien «Operasjon Store Slukhals», som har direkte forbindelser med Floyd Gottfredsons «Mickey Mouse on a secret mission» fra 1943. Marco Rota kan også kjennes igjen på andre detaljer. Vi har allerede nevnt bytegningene hans, der han sjeldent lar være å tegne alle rutene i en skyskraper, og hvor han i det hele tatt fremstiller Andeby som en kosmopolitisk storby. I tillegg kan du fort finne fugler i bakgrunnen med matrosluer på, et flyselskap med initialene MR, eller tegninger på veggen signert «Marks» (en blanding av Marco og Barks), gjemt inn i historien på en eller annen måte.

Av figurer som er skapt av italieneren, er nok Donald Villand og hjelperen hans Lille Jon de mest kjente. Selv om det er Rota som har stått bak de umåtelig populære historiene om den tapre kaledonieren, har andre tegnere som Fecchi og Don Rosa lagd forsider og tegninger som forestiller kommandanten. I tillegg var det Marco Rota som tegnet den første historien om «Eventyr med tidsmaskinen», som senere er blitt fulgt opp av blant annet Vicar og Santanach.
Marco Rota jobber fortsatt frilans for Egmont, og er en aktiv serietegner så vel som tegneserieforfatter. Sammen med kona bor han i et slott i nærheten av Milano, der han faktisk oppbevarer skjellettet av en tidligere leieboer i et antikt skap. Om det er for å få inspirasjon til fremtidige fortellinger vites ikke, men vi velger å tro at vi fortsatt vil få servert perler fra Marco Rota i en årrekke fremover, antikke skap eller ei…

Kort oppsummert …

Fullt navn: Marco Rota.
Født: 18. September 1942, Milano.
Familie: Gift med Franca, en sønn, Stefano.
Første tegneseriearbeid: Steve Morgan il trappolatore, 1959.
Første Disneyarbeid: Illustrasjoner til 1966-kalender, bilag i Topolino.
Første Disneytegneserie: «Eta Beta e la montagna Pippo», 1970.
Priser: Pantera G.B. Carpi, 1997. Topolone d’Oro, 1999.
Personlig favoritthistorie: «Mitt liv i et eggeskall».

Litteraturliste

Boschi, L., 2005a, «Marco Rota: Liv og arbeid», i Thime, S. (red.), Marco Rota, Egmont Serieforlaget, Oslo, s. 4-7.

Boschi, L., 2005b, «Marco Rotas betydning», i Thime, S. (red.), Marco Rota, Egmont Serieforlaget, Oslo, s. 10.

«Marco Rota» [online], 2006, Lambiek. Tilgjengelig fra: <http://www.lambiek.net/artists/r/rota_marco.htm> [20.08.2007].

«Marco Rota, en klassisk Mikke- og Donald-tegner» [online], 1999, Disney. Tilgjengelig fra: <http://web.archive.org/web/2004060910531 0/www.disney.no/DonaldDuck/andeby/artikl er/marcorota_iv.html> [20.08.2007].

Rota, M., 2005, «Marco Rota med egne ord», i Thime, S. (red.), Marco Rota, Egmont Serieforlaget, Oslo, s. 11.

Svendsen, V., 2006, Marco Rota [online], Vidar Svendsen. Tilgjengelig fra: <http://vidarland.com/?q=no/node/101> [20.08.2007].

˚