For mange amerikanere er Skrue McDuck og nevøene hans sannsynligvis først og fremst kjent gjennom den amerikanske TV-serien «DuckTales», som selv om den skapte en del nye figurer spesielt for serien må sies å i hovedsak være basert på Carl Barks’ Andeby.
DuckTales er en amerikansk animert TV-serie, skapt av Jymn Magon og Fred Wolf, som gikk på TV i USA fra 11. september 1987 til 11. mars 1990. I Norge fikk den tittelen Ole, Dole og Doffen på eventyr. Serien baserte seg i stor grad på Carl Barks’ tegneserier, og brukte mange av de originale karakterene i Andeby, men også en del nye som ble skapt spesielt for serien. I 1990 kom det også en film basert på TV-serien («DuckTales», 2007).
Historiens begynnelse
Serien bestod av 100 episoder, hver med en lengde på litt mer enn tjue minutter. De fem første episodene, som opprinnelig var en sammenhengende TV-film («DuckTales», 2007), handler om at Donald er på vei for å verve seg i marinen, og lar nevøene sine Ole, Dole og Doffen bo hos onkel Skrue mens han er borte. Siden Skrue ikke hadde planer om å ha med Ole, Dole og Doffen ut på reise i starten, ansetter han husholdersken og barnepiken fru Vagle (Mrs. Beakley) for å ta seg av guttene. Fru Vagle har også med seg barnebarnet sitt, Nebby (Webbigail «Webby» Vanderquack). Fru Vagle og Nebby blir boende på McDuck-herregården igjennom hele serien.
Gjennom de fem første episodene godtar Skrue gradvis at han må ta vare på nevøene, og de ender opp som gode venner. Guttene og hakkespettboka deres viser seg å være til god hjelp, og de blir stadig med på skattejakter rundt omkring i verden.
Handlingen i serien
Handlingen er som regel satt til Andeby, men mange episoder finner også sted i andre land, byer og steder som kan være lønnsomme for Skrue. Episodene varierer ofte rundt temaer som at Skrue skal på skattejakt, at Skrue mister formuen sin og må få den tilbake, at Skrue og Gråstein inngår diverse veddemål, at Magica vil stjele tiøringen til Skrue, eller at Petter Smart finner opp en fantastisk oppfinnelse som det som oftest skjer en eller annen feil med.
Episodene er som oftest separate historier som ikke har så mye med hverandre å gjøre, men det hender at karakterene innimellom refererer til ting som har skjedd i tidligere episoder. I løpet av serien er det også noen miniserier, vanligvis med fire eller fem deler.
De medvirkende
DuckTales brukte en del allerede etablerte karakterer, men innførte også noen nye, skapt spesielt for serien. Nebby er basert på Hetti, Letti og Netti, men produsentene mente det ville bli for mye å forholde seg til to sett med trillinger, og slo dem heller sammen til en helt ny karakter. Hun og bestemoren fru Vagle (herr Vagle blir aldri nevnt) ble også tatt med i serien fordi produsentene mente det var for få kvinnelige karakterer.
En veldig stor forskjell fra tegneserienes andeunivers, var at Donald nesten ble kuttet helt ut – han medvirker kun i sju av de totalt hundre episodene av serien. Den som oftest tok hans plass der historiene var basert på Carl Barks, var piloten Rotor McKvakk (Launchpad McQuack). Han kunne fly hva det skulle være, men hadde en tendens til å alltid krasje flyene istedenfor å lande dem. Når han først dukker opp i serien får vi vite ut i fra handlingen at Skrue allerede kjenner ham, selv om det er første gang han dukker opp på skjermen. Det første møtet mellom Skrue og Rotor blir vist i en senere episode. Rotor ble etter hvert en utrolig populær karakter, og han fikk en ny rolle i serien Darkwing Duck etter at DuckTales var ferdig. Andre nye karakterer i serien er Skrues butler Andriksen (som ironisk nok ikke er en and, men en hund), og Snadrik, en gutt på Ole, Dole og Doffens alder som er medlem av Hakkespettene. I en episode blir det spådd at Snadrik kommer til å gifte seg med Nebby når de blir voksne.
De originale karakterene er stort sett slik de alltid har vært, bare med enkelte forandringer. Skrue er for eksempel en god del snillere enn han pleier å være, og opptrer som en slags far eller bestefar for Ole, Dole, Doffen og Nebby. Selv om han fortsatt er utrolig gjerrig, bor han i et herskapshus i utkanten av Andeby, og har til og med en butler. Ole, Dole og Doffen er som vanlig helt identiske, sett bort i fra klærne. DuckTales var i alle fall konsekvente med hvem som het hva. Ole var kledd i rødt, Dole i blått, og Doffen i grønt. Petter Smart er som vanlig med, Magica fra Tryll er der, Gullbrand Gråstein er med i flere episoder, mens fetter Anton er med i bare en episode, hvor Magica prøver å utnytte hellet hans for å få tak i Skrues lykketiøring.
B-gjengen var de originale karakterene som fikk den største forandringen av alle. I tegneseriene er det ikke mulig å se forskjell på B-gjengen uten å lese numrene på brystet deres, men i DuckTales fikk de både navn og forskjellige personligheter. Navnene deres startet alltid på B – matvraket som gjør hva som helst for en hamburger heter Burger, den selvskrevne (og selvvalgte?) lederen i gjengen heter Boss, den digre muskelbunten heter Bankjobb og den mer barnslige etterdilteren heter Babyfjes. I tegneseriene ledes B-gjengen som regel av bestefaren, men her ble han byttet ut i fordel for Mamma B-gjeng – nok en karakter som ble plassert i serien for å få inn flere kvinner. Enkelte klagde på DuckTales for at de tok seg tid til å gi B-gjengen forskjellige personligheter, mens de glemte å gjøre det samme med Ole, Dole og Doffen.
De fleste bipersonene som dukker opp er som oftest dyrekarakterer. – hunder, griser, eller forskjellige fugler. Svarte Petter dukker opp i flere forskjellige roller, og Spøkelseskladden er også med som skurk i en av episodene.
Arven fra Barks
Serien ble veldig populær i USA, og det er herfra de fleste amerikanere kjenner Skrue og de andre figurene. Som sagt er veldig mange av episodene basert på historier av Carl Barks, men mange tegneseriefans mener at DuckTales aldri fikk fram den samme sjarmen som Barks’ historier hadde.
De Carl Barks-historiene som har blitt direkte adaptert til DuckTales-episoder er «På jakt etter gull», «Landet under jorden», «Onkel Skrue og de små grønne», «Dsjengis-Khans tapte krone», «Hunden fra Wiskerville», «Kjemperobotenes oppmarsj», «Det gylne skinn», «Onkel Skrue og pengene hans», «Snobber med status», «Utrygt i bingen» og «Onkel Skrue rømmer fra rikdommen».
Sesong 2
Etter episode 65 startet en ny sesong, som også introduserte flere nye karakterer. Først ut var steinalderanda Bubba Duck, som Skrue og guttene tok med seg fra fortiden ved et uhell, og senere Skrues regnskapsfører Fenton Crackshell, og hans alter ego Gizmoduck. Fenton var klønete, men kunne telle hva det skulle være. Fenton brukte en drakt lagd av Petter Smart for å bli Gizmoduck, og jobbet som vakt for pengebingen og livvakt for Skrue. Begge to ble introdusert i hver sin femdelers historie. Gizmoduck hadde også noen opptredener på Darkwing Duck. Bubba og Fenton opptrådte av en eller annen grunn nesten aldri i en episode samtidig. I denne sesongen var handlingen for det meste lagt til Andeby, og i mindre grad til utlandet. Denne sesongen ble ikke like godt mottatt av fansen, og serien mistet mye av populariteten, så etter episode 100 var serien ferdig. Ole, Dole, Doffen og Donald dukket opp igjen senere i Quack Pack, men denne serien klarte aldri å konkurrere med DuckTales’ popularitet.
DuckTales utenfor TV-skjermen
Basert på serien ble det også laget to spill for Nintendo og Game Boy, DuckTales og DuckTales 2, samt et spill for PC, DuckTales: The Quest for Gold. I tillegg til TV-serien ble det utgitt mange tegneserier i DuckTales-stilen, med historier som brukte de nye karakterene. Carl Barks-historiene som mange av episodene baserte seg på ble også samlet i to bøker, Carl Barks’ greatest DuckTales stories.
Siden serien var så vellykket, ble det laget en film som kom ut i 1990. Den het Ole, Dole og Doffen på eventyr – Jakten på den forsvunne lampe. Filmen handler om Skrue, nevøene, Rotor og Nebby som leter etter skatten til røveren Collie Baba. Sammen med skatten er det en magisk lampe med en ånd inni, som en ond trollmann leter etter. Trollmannen har en amulett som vil gi ham uendelig mange ønsker om han får tak i lampen og får festet amuletten til denne. Filmen var ingen kjempesuksess, og det ble ikke produsert flere filmer, selv om det var planer om at det skulle komme flere etter den første.
I 2006 ble DuckTales volum 1 utgitt på DVD, med noen av de første episodene. De fem første åpningsepisodene ble ikke tatt med i den første DVD-en, men kom med i volum 2 da denne ble utgitt.
Litteraturliste
«Ducktales» [online], 2007, Wikipedia. Tilgjengelig fra: <http://en.wikipedia.org/w/index.php? title=DuckTales&oldid=157172484> [12.09.2007].