I ukens blad finner vi to historier der Dolly har en viktig rolle:
først som barnebokforfatter og deretter som alligatorpasser. Vi
finner også en tisiders Barks-klassiker, en fortsettelseshistorie med
B-gjengen, og noen småhistorier.

Åpningshistorien er «Forfatterkvaler» av Kari Korhonen. Dolly er i
ferd med å gjøre lykken som barnebokforfatter. Dvaskehoug forlag har
akseptert den første boken hennes («Hva sier skilpadden?») og vil ha
henne til å skrive flere.

Forlaget var imidlertid ikke begeistret for Donalds illustrasjoner til
boken, og har skaffet en annen illustratør. Denne viser seg å være en
høy og mørk sleiping som møter Dolly med et kyss på lanken og
replikken «Du har beriket mitt liv og berørt min sjel! Jeg gleder meg
til å jobbe meget … tett … med deg!». Det er dermed duket for et
sjalusidrama i kjent stil.

Mens Donald ergrer seg over Dolly og illustratøren som «jobber tett»,
har Dolly sine egne problemer. Hun er helt tom for ideer til de neste
bøkene. Når hun drar ut i naturen for å finne inspirasjon, blir alt
bare verre for begge to: Donald plages av at illustratøren dukker opp
for å bli med Dolly, og Dolly ender opp med traumatiske møter med en
rekke (mer eller mindre) ville dyr.

Historien har en fin oppbygning, og slutten er riktig så nydelig.
Korhonen skriver stadig godt, og har etter hvert utviklet seg til å
bli en ganske god tegner også.

I «Kunstnerroboten» (Jan Kruse og Jordi Alfonso) drømmer Petter Smart
om å være en kjent kunstner. Siden han innser at han ikke har talent
for noen kunstarter, bestemmer han seg isteden for å finne opp en
robot som har talent for all slags kunst. Dette klarer han lett —
skjønt hvordan han får til det når han selv ikke har greie på kunst,
er et mysterium historien ikke gjør noe forsøk på å oppklare. Men det
går likevel ikke helt som Petter hadde tenkt seg.

«En alligator etter høns» er en koselig liten historie fra gården til
Bestemor Duck. Dolly kommer på besøk for å spørre om Bestemor kan
passe et dyr i noen uker. Hun venter klokt nok på et positivt svar
før hun avslører at dyret er en gigantisk alligator ved navn Carl
Ivar. Bestemor er svært skeptisk, men går motvillig med på å la
alligatoren få bli.

Når Bestemor går ut for å mate hønene neste morgen, ligger Carl Ivar i
hønseinnhegningen, og alle hønsene er borte. Herfra utvikler
historien seg til en liten mysteriefortelling. Hva har skjedd med
hønene? Har Carl Ivar spist dem, eller har de stukket av? Og hvis de
ikke er spist, hvor er det da blitt av dem? Hvis man har fulgt godt
med tidligere i historien, kan man faktisk gjette løsningen før man
kommer til siste side.

«Langbeint besøk» er en litt pussig femsiders historie om Langbein,
bilen hans og romvesener som kommer i en UFO.

Så kommer vi til bladets Barks-historie, tisideren «Tatt av
vinden». Dette er en fin historie av typen der Skrue forsøker å
finne ut hvem som er verdig til å arve formuen hans. Vinden er et
gjennomgående tema, og bidrar til å knytte delene av historien pent
sammen.

Ukens fortsettelseshistorie er første del av B-gjengen-historien
«Eventyr i Det fjerne Østen». B-gjengen har stjålet et asiatisk sverd
fordi det så verdifullt ut. Men det kan se ut som det bare vil bringe
dem trøbbel når det viser seg at noen skumle typer fra
forbryternettverket De røde dolker i Teriyaki også er ute etter
akkurat dette sverdet, som de anser for å være hellig.

Helt til slutt er det en Murry-ensider med Pluto og Mikke.