I ukens blad finner vi en historie med Skrues gamle venninne Bella tegnet av Noel van Horn, en historie om Donald på trøffeljakt tegnet av den ikke lenger helt ukjente Fabian Erlinghäuser, en veldig rar Murry-historie, et korhonensk Bestemor Duck-mysterium, og siste del av en merksnodig fortsettelseshistorie.

Ukens første historie er tegnet av Noel van Horn og har manus av Lars Jensen. «Bella, bok og bråk» er en litt finurlig vri på en standard Magica-historie. Heksen allierer seg nemlig med en trinn andedame, Bella Duck, som er en gammel venninne av Skrue. Hun har vært med i et knippe historier tidligere, men det er lenge siden, og karakteren er temmelig ukjent for oss. Hva slags venner Skrue og Bella egentlig er, er ikke godt å si, for damen virker mest interessert i Skrues penger. Magica, som overværer et møte mellom Skrue og Bella, finner ut at Bella er den perfekte allierte, fordi hun kan spasere inn på Skrues kontor uten å bli stanset.

Problemet er at «alliansen» innebærer at Magica gir Bella jobb, og lar henne (mer eller mindre frivillig) få tilgang til hekse-laboratoriet. Det blir mye søl og tvilsom magi. På slutten tar det hele litt av i typisk van Hornsk-tegnet psykedelia, med flyvende båter og det som verre er.

Historien baserer seg i stor grad på bifiguren Bella, som vi aldri blir helt klok på. Hun virker verken sympatisk eller hyggelig, og svært pågående, enten det er i møte med Skrue eller med Magicas magiske ingredienser. Slutten er også litt drøy.

I historien «Trøffeltrøbbel» er Andebys befolkning grepet av trøffelfeber. Det er nemlig den ene dagen i året da den lokale trøffelvarianten «Andebys sølvtrøffel» blomstrer (blomstrer? Vi har aldri hørt om blomstrende sopp før), og snobbete restauranter betaler dyrt for slike.

Ole, Dole og Doffen vil prøve seg med Bolivar som trøffelhund, mens Donald stoler mer på teknologi, og bruker Petter Smarts elektroniske trøffellokalisator.

Dette er en koselig liten historie som minner mye om slik Donald-historiene var da vi var unge (altså på begynnelsen av nittitallet). Tegningene av Fabian Erlinghäuser bidrar til dette inntrykket. Dette er den andre historien noensinne vi har sett fra denne tegneren; om den første kommenterte vi i fjor at tegningene minner om en blanding av Vicar og Branca fra åttitallet. Det gjør de også her. Vi håper å få se mer til Erlinghäuser i fremtidige blader.

Ukens klassiker er Mikke-historien «Snødronningen» med tegninger av Paul Murry. Denne har knapt vært tilgjengelig på norsk før (kun i en utgave Donald Duck spesial fra 1976), og grunnen er sannsynligvis at den er ganske snedig. Nærmere bestemt er den en åtte sider lang eventyrfortelling med en skjønn prinsesse og et stygt «troll» (en stor gubbe med skjegg), der Mikke og Langbein nærmest er som bifigurer å regne. Det hele gir veldig lite mening, og hadde det ikke vært for at dette er tegnet av Murry, hadde den ikke fortjent å stå på trykk.

Mer trivelig er det å lese om Bestemor Duck som leker Miss Marple, i en ny fortelling fra Kari Korhonens «Grandma Duck Mysteries»-serie. Denne gang er det militærhemmeligheter det handler om. Bestemor blir med venninnen Anne til den militære forskningsbasen på Knausøya, der noen viktige planer er blitt stjålet under et statsbesøk fra Brutopia. Noen på basen må ha deltatt i dette, og Bestemor snakker med alle ansatte. Som vanlig er dette godt bygd opp, og leseren kan selv forsøke å løse saken før man får Bestemors forklaring på siste side.

Til slutt får vi del 2 av den interessante fortsettelseshistorien «En duft av rikdom» (Stefan Petrucha/Vicar og Bratesko), der Magica har forhekset Skrue slik at alle pengene i hele verden havnet i bingen hans. I forrige uke påpekte vi at dette ikke er en verdig arvtaker av «De varige verdier», men del to prøver ikke engang (og det er kanskje like greit). Derimot minner den mer om en slags lettvekterversjon av «Hunger games», med skjøre allianser mellom «deltakerne» som kjemper seg gjennom en «arena». Magica slår seg nemlig sammen Donald og guttene for å prøve å gjøre magien ugjort, men Skrue gjemmer seg i en kunstferdig pengebinge med labyrint, vulkan og krokodiller. Og dessuten to latterlig dumme vakter. Dypt er det ikke, men god underholdning for pengene.